De priser seg lykkelig over at det bare var Andreas Bårdsen som lå hjemme på Silsand da brannvarslerne begynte å ule.
– Barna sov borte og vi var i selskap den kvelden. Jeg kom hjem først og la meg til å sove i tre-tiden. Etter en halvtimes tid våkner jeg av at brannvarslene lager lyd. Jeg går ned trappa, men kommer meg ikke lengre på grunn av veggen av røyk som møtte meg. Da går jeg ut på verandaen i andre etasje for å klatre ned. Jeg sklir og faller ned på plattingen. Der blir jeg liggende kraftig forslått. Det neste jeg husker er at jeg sitter med telefonen og snakker med brannvesenet. Det var en sterk og tung opplevelse. Vi mistet alt, det blir det søvnløse netter og tårer av, sier Bårdsen til Folkebladet.
Andre brannen
At brannalarmen går i dette huset, har familien opplevd før. I januar 2017 rykket brannvesenet ut til en brann på samme adresse. Den gang var røykskadene omfattende, men ikke nok til at det ikke lot seg gjenopprette.
– For et år siden var det akkurat at det var så pass at vi fikk renset huset. Denne gangen var røyken svart. Det er tungt og det tar på å oppleve en brann, og spesielt to med så kort mellomrom. Jeg sliter med å sove om natta, det er fælt og jeg tenker på jentene og julegavene deres. Jeg priser meg lykkelig over at de ikke var i huset og håper denne gangen finner ut hva som har skjedd, sier Lill-Veronica Slettvoll.
Barna borte
Barna på fire og atten år var ikke hjemme den aktuelle kvelden, men Slettvoll forteller at datteren på fire også er preget av hendelsen.
– Hun var hos min mor i Tromsø, og da hun ble fortalt om det som hadde skjedd, ble hun veldig lei seg og måtte gråte. Hun har jo også mistet julegavene og alt hun hadde. Nå jobber vi for å finne en leilighet eller et hus hun kan komme hjem til, sier moren.
Hjelp
Familien sier de er overveldet over responsen de har fått etter at de la ut meldingen om at de søkte bolig frem til de får noe eget igjen.
– Folk er helt utrolige og mange trår til å hjelper oss. Vi tør ikke kjøpe så mye møbler eller noe, for vi vet jo ikke hvordan vi kan komme til å bo i fremtiden. Men det var en spesiell handletur da jeg gikk fra UNN i dressbukse, penskjorte og noen lånte sokker og sandaler. Nå har vi i allefall fått kjøpt noen klær, så starter vi der, avslutter Bårdsen.
