De treffes i første etasje i Næringshagen i Målselv. Åtte damer som er nasjonal registreringssentral for hele landet. I kirkebøker og folketelling.

Alt registreres og gjøres tilgjengelig for blant annet forskere som er den yrkesgruppen som oftest bruker denne typen data.

Årelang erfaring, 37 år faktisk, har lært disse damene litt av hvert. Blant annet hvor nådeløse presteskapet kunne være i sine karakteristikker av enkeltmennesker og familier i kirkebøkene på 1700- og 1800-tallet. «Sønn av en drukkenbolt» er bare et av stemplene som folk kunne få.

– Prestene skrev mye negative karateristikker av folk. Det står mye om oppførsel og om skolearbeid. Men det var forskjell på prestene. Det var ikke alle som var like detaljert. Noen skrev faktisk om vind og vær og en prest skrev om alle sykdommene sine, sier avdelingsleder Randi Eriksen.

Landets fremste

Damene har også lært seg gotisk skrift. En dyd av nødvendighet når de eldste kirkebøkene skal tydes og registreres. Registreringssentralen har tydet og registrert kirkebøker helt nede på 1700-tallet, og det har gjort de åtte ansatte blant landets fremste eksperter på gotisk skrift.

– Vi er nok blant norges fremste tydere av gotisk skrift, bekrefter Eriksen.

I kirkebøkene ligger det også mye annen informasjon som forskere har brukt for. Blant annet om spedbarnsdødelighet, etnisitet, spanskesyken og befolkningsvekst.

– Vi registrerer dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser, sier Eriksen.

Folketelling

Registreringssentralen driver også med folketelling. Sentralen har gjort folketellingen fram til 1910 komplett. Det vil si at det mangler litt fra 1875, noe de holder på å registrere nå.

– Det blir ferdig i januar, sier hun.

De ansatte holder også på med andre årstall. Det skal ende ut i en nasjonal registrering av folketallet i 1950. Så langt har damene registrert to prosent av norges befolkning i dette årstallet.

– Vi er et nasjonalt register for hele landet. Alt som er registrert ligger til søk på nett, sier Eriksen.

Men riktig alt ligger ikke på nett ennå. Folketellingen som de holder på med nå har 100 års taushetsplikt. Det betyr at det bare er registreringen fram til 1910 som til nå er tilgjengelig.

– Det som er litt rart er at kirkebøker, som er langt mer sensitiv, bare er taushetsbelagt i 80 år. Vi jobber med andre ord med saker som ikke blir frigitt på mange tiår, sier Eriksen.

Under universitetet

Registreingssentralen for historiske data er en underavdeling av UiT, norges arktiske universitet. Det har den vært i 37 år. To av damene, Randi Eriksen og Eva Foshaug, har vært med like lenge.

– Vi var 37 år i mai. Vi startet på Moen og har vært i Målselv i alle år. UiT hadde lenge vært ute etter folk for å kunne etablere en registreringssentral, og det var en forsker ved UiT som så at mange kvinner ble arbeidsledige etter at daværende Televerket la ned telefonsentralene sine. Sånn startet det. I begynnelsen skrev vi alt på maskin og så sendte vi det til Tromsø. Det var ikke som det er i dag da alt er på data, sier Eriksen.