Men størst blant dem er pengene

I enhver sak som kan oppfattes problematisk er vår kjære ordfører stille

Kay Erling Ludvigsen

KRITIKK: - Geir-Inge Sivertsen burde selvsagt heller fokusere på å meisle ut en helhetlig og ansvarlig politikk som tar sikte på å bringe Lenvik ut av det økonomiske uføret. I stedet styrer posisjonen på lykke og fromme, skriver Kay Erling Ludvigsen. På bildet tre sentrale aktører i posisjonen i Lenvik (fra venstre); talsperson Per Inge Søreng (KrF), ordfører Geir-Inge Sivertsen og varaordfører Gunnleif Alfredsen. Foto: Trond SandnesFoto: Trond Sandnes

nyheter

Ikke mange kan ha unngått å få med seg debatten om sentrums-barnehagene som har versert de siste månedene. jeg har sagt det jeg mener om den saken, og vil ikke komme nærmere inn på de argumentene jeg tidligere har brukt for å forsøke å hindre nedleggingen av Øvre Hamna barnehage. Jeg står fortsatt på at det er et feiltrinn å legge ned en barnehage i sentrum, all den tid Finnsnes er i vekst.

Men jeg ser meg nødt til å adressere posisjonspartienes (Høyre, KrF, Sp og Frp) arroganse i denne saken. Jeg vil imidlertid berømme Tonni Nylund (Frp) som er den eneste fra posisjonen som har diskutert sak, og ikke person, når det kommer til barnehagenedleggelsen. Jeg er uenig med Nylund i selve saken, men setter pris på hans ærlige og redelige måte å takle selve debatten på.

Det samme kan jeg dessverre ikke si om Per Inge Søreng fra KrF. Som regel er Søreng saklig, så det overrasker meg at han har valgt feige og populistiske metoder i denne debatten. Søreng er felles talsperson for posisjonspartiene, og det var av den grunn nevnte Søreng la frem budsjettforslaget fra posisjonen. I dette fremlegget valgte Søreng å vie mye tid til å snakke om undertegnede. Han mente undertegnede var useriøs i sin kritikk av posisjonens barnehagenedleggelse. At jeg burde holde meg for god til å kritisere de som styrer skuta.

Mon tro om Søreng mener det samme om foreldrene og de ansatte i Øvre Hamna barnehage? Er også de useriøse fordi de er uenig med Søreng? Jeg finner denne arrogansen som betydelig og svært skuffende. Samtidig tar jeg det hele som et klapp på skuldra. Det at posisjonen valgte å dedikere så mye taletid til meg som person tar jeg som et signal på at jeg har gjort noe rett. Etter Sørengs innlegg fulgte Høyres Elisabeth Rognli opp med et humørløst innlegg som i bunn og grunn handlet om at hun mener man burde holde seg for god til å være politisk uenig med de som styrer Lenvik. Vi burde i bunn og grunn bare dilte med alle som èn. Uansett om vi er enig eller uenig, så burde vi nikke og smile til makthaverne.

Ordfører Geir-Inge Sivertsen har valgt å skyve andre i posisjonen foran seg i denne saken. I enhver sak som kan oppfattes problematisk er vår kjære ordfører stille. Det er kun når kontrollutvalget undersøker saker at vår ordfører synes å være engasjert. I den forbindelse har han ved flere anledninger forsøkt å tie uavhengig representant Jasmin Agovic Nordås, samt hele kontrollutvalget, ved hjelp offentlig press og hersketeknikker.

Flere av representantene i posisjonen gikk på talerstolen og forsøkte å male et bilde av at de politiske uenighetene i Lenvik ikke var så store. Det er jo bare tull og vas. Selvsagt er det forskjeller på partiene. Men posisjonen har interesse av å male et slikt bilde all den tid det er de styrer Lenvik mot stupet. Ansvarsfraskrivelse heter det, og det er noe Sivertsen og co er eksperter på.

Min kritikk har gått på at jeg har problemer med å se en rød tråd i posisjonens politikk. Det virker som om de lider av idé-tørke. Jeg klarer ikke å se hvilken retning de vil ta Lenvik i. Det bærer preg av at de bare tar en dag av gangen. Det er nettopp derfor de velger å legge ned en barnehage. For å gi et inntrykk av at de tar ansvar. Realiteten er at gevinsten på å legge ned denne barnehagen er på fattige 300.000 kroner (2018) i et budsjett der utfordringen var på hele 14.300.000 kroner.

Sivertsen burde selvsagt heller fokusere på å meisle ut en helhetlig og ansvarlig politikk som tar sikte på å bringe Lenvik ut av det økonomiske uføret. I stedet styrer posisjonen på lykke og fromme, og satser på at de får nødvendig hjelp fra Jan Tore Sanner to år frem i tid da Senja kommune er et faktum. Fakta er det at hadde ikke vi vært en del av kommunereformen, så hadde Sivertsen hatt den tvilsomme æren av å styre en kommune inn på Robeklista to ganger på til sammen to valgperioder. Det er ikke akkurat noe å skryte av.

Min oppfordring til KrF, Høyre, Frp og Sp er at de fra nå av forsøker å konsentrere seg om egen politikk i stedet for å fokusere på enkeltpersoner. Og så håper jeg at vi i fellesskap kan bli enige om noen retningslinjer som sikrer at barna i Øvre Hamna får det så bra som mulig i en ny barnehage. Det skylder vi de berørte i denne saken. Og når nyåret kommer håper jeg at posisjonpartiene kan starte på en ny frisk og forsøke å fremstå litt mer saklige. Det hadde jeg satt pris på.