[Rett på sak]

– Skal dere satse mer på digitale løsninger nå, Tor–Helge Sørensen?

– Ja, det er vi i gang med. Vi har satt i gang ei ny hjemmeside, vi er på facebook og sist men ikke minst så har vi lansert en app som heter Min renovasjon.

– Men har ikke dere en app allerede?

– Vi hadde en SMS-varsling via et eksternt selskap. Den varslinga er nå erstatta med en varsling som ligger i Min renovasjon. I Min renovasjon kan du sende meldinger til oss, få oversikt over tømmekalenderen og få SMS-varsling om når avfall skal hentes. Det koster ingen ting, mens du måtte betale for den gamle ordningen.

Se video: Satser stort på å bli digital

– Har dere andre digitale varslinger?

– Vi kan også varsle om ruteendringer, stengte veier eller andre ting som er av interesse for brukerne. Dette gjøres også på SMS.

– Men om jeg ikke er på nett og ikke skjønner noe av dette med app, hva da?

– Tømmekalenderen blir ikke sendt ut lenger, men for dem som ikke er på nett vil de ved henvendelse til oss få tilsendt en tømmekalender. Jeg håper at de som trenger en kalender tar kontakt og ber om det. Det er en service vi selvfølgelig ikke kan digitalisere oss bort ifra.

– Har dere funnet en løsning på turistsøppelproblemet?

– Det er ikke funnet noen løsning ennå, men det er berammet et møte med Statens vegvesen for å se nærmere på løsninger. En av mine tanker som en mulig løsning er å plassere ut mindre innebygde enheter, med små innkaståpninger som vanskeliggjør misbruk.

– Men dette er vel et problem som omfatter mer enn avfall?

– I høyeste grad. Det omfatter blant annet også toalettproblemet eller rettere sagt mangelen på toaletter. På de verste plassene på Senja henger det toalettpapir omkring i buskene etter de tilbakemeldingene vi har fått.

– Så vi trenger flere Gulldasser?

– Ikke flere Gulldasser, men vi trenger flere toalett. Så vidt jeg vet har vi bare to offentlige toalett i dag, nemlig Milliondassen og Gulldassen og de er attpåtil tett på hverandre. Men for all del, det er flott at vi har de to.

– Tilbake til avfallet, hva er planen deres?

– Statens vegvesen og kommunene har begge plikter med tanke på å ta hånd om avfallet fra turistene. Så jobben nå er å finne en løsning som vi alle tre kan stille oss bak og aller helst ikke en løsning som innebærer store konteinere.

– Hvorfor ikke konteinere?

– Etter det vi har erfart er konteinerløsningen en stor kilde til misbruk og forsøpling. Misbruket er at avfall som skulle vært levert inn til oss og ikke hører hjemme i disse konteinerne, allikevel havner der. Det kan være metallskrap og til og med avfall fra bedrifter.

– Var du ikke inne på tanken med kameraovervåkning av disse konteinerne?

– Jo, det blir kameraovervåkning over en del av dem, men vi kan ikke ha det over alt. Vi vil begynne på de stedene hvor vi i dag har de største problemene. Vi kan ikke komme dit at dersom det ikke er kamera der, så er det fritt fram.

– Hvorfor ble det slutt på å gjøre matavfall om til jord?

– Omlegging av regelverket for kompostering fra myndighetene ville føre til alt for store investeringer. Matavfallsmengden vår er for liten til å forsvare denne type investeringer, dessverre. I dag energigjenvinner vi matavfallet, og miljøpåvirkningen er mindre enn ved kompostering.

– Hvordan går det med fjernvarmen?

– Det går veldig bra. Vi er ferdige med de tre graveprosjektene som ble starta for ett og et halvt år siden. Anlegget har vært i drift i tre måneder og vi driver nå og installerer kundesentraler. Finnsnes ungdomsskole, bassenget der, Kunnskapsparken og Handelsparken er allerede tilkobla og vi driver nå og kobler til omsorgssenteret, hurtigbåtterminalen, Skogen barnehage og Pioners anlegg, for å nevne noen.

– Når starta man egentlig med fjernvarme her i området?

– Første gangen var i 1984, men den gangen var det Senja Avfall/Troms Kraft som stod for det og ikke Finnsnes Fjernvarme som i dag. Med den økningen vi ser på byggeaktiviteten på næringssiden på Finnsnes, så er det positivt for framtidig utvikling av fjernvarmenettet.

– Hvordan går det med melkekartongbretting?

– Det er fortsatt mange som bretter melkekartonger, men vi ser ikke noen økning. Det er mange som bare kaster kartongene rett i papiravfallet. Også de blir gjenvunnet, men de kommer ikke med i lotteriet. Økningen på papir, papp og kartongavfall var faktisk på over 20 prosent i 2016.

– Hva med glass og metall?

– På glass og metall er vi faktisk flinkere, men det er et stort potensial til å bli enda flinkere. Det vi sliter med er at folk kaster ting i disse konteinerne som ikke skal være der. Det er kun glass og metallemballasje som skal i disse konteinerne, resten levres hos oss.

– Hva med plastposeproblemet?

– Plast er blitt et stort problem og det skyldes at vi kaster brukt plast i naturen. Hadde vi tatt vare på den brukte plasten og levert den til gjenvinning, så hadde vi unngått det verdensproblemet plasten er blitt til i dag.

– Hva med materialgjenvinningen generelt?

– Når det gjelder materialgjenvinning generelt så er landsgjennomsnittet 165 kilo per innbygger, mens det i vårt område er kun 85 kilo per innbygger. Så forbedringspotensialet er stort.

– Hvem er du?

– Født og oppvokst på Aspelund. Etter grunnskolen, utdanning innen elektro og jobba i det faget i mange år. Bodde sørpå i 20 år, før jeg ble administrerende direktør i Senja Avfall i 2011.

– Hobbyer?

– Sykling.

BIRGER CASPERSEN