Lørdag var det duket for en helt spesiell hendelse i Kårvikhamn da Ole Birger Killie inviterte til åpning av sitt nye fjøs. Det var tydeligvis en begivenhet som mange ville få med seg, for i nyfjøset ble det stinn brakke med bygdefolk som koste seg med kaffe, kake og pølse mens de så nærmere på fjøsets fasiliteter.

Bonden sjøl synes det var veldig hyggelig.

– Det er helt utrolig at så mange ville komme — kjempekoselig. Det kan tyde på at folk synes at landbruk er en ålreit ting, smiler Killie.

Det er 23 år siden han begynte med sau, helt i starten med bare sju stykker. Gjennom årene har det imidlertid økt kraftig på, såpass at det ifølge Killie sjøl nærmest var kul på veggene i gammelfjøset.

– Jeg var kommet til et veiskille og måtte gjøre noe, sier Ole Birger Killie.

Stor investering

Dermed var det bare å hive seg til og realisere ideen han hadde gått og ruget på i flere år. Nå er et nytt fjøs med rom til 300 vinterfora sau på plass.

– I dag er det godt og vel 200 sau i fjøset, men håpet er at vi kommer oss opp på 300, sier Killie.

Bonden i Kårvikhamn regner med at regninga for nyfjøset vil bikke 4,5 millioner kroner. Ifølge Killie ei stor, men også nødvendig investering.

– Sånn som jeg hadde det klarte jeg ikke mer av. Bare foringssystemet i nyfjøset gjør at jeg ikke trenger å ta i en høygaffel engang. I gammelfjøset måtte jeg derimot bære én rundeballe per dag, noe som begynte å merkes. Nå blir det helt klart lettere på alle måter, mener Killie.

Han viser også til at nybygget, med store fine gjerder og avdelinger, blant annet gjør det mye enklere i lammingstida.

– Du går litt mot strømmen her, for man hører oftere om de som legger ned enn de som bygger nytt; hvorfor valgte du å satse?

– Ei stund så så jeg det nesten som en plikt å drive, for når så mange legger ned kan man ikke ha de tankene om at man bare skal gi seg — mat må vi ha. Når jeg også har fire gutter som synes dette er greit og som alle har lyst til å overta, så var det enkelt å ta den investeringa.

Kommunen ikke invitert

Bonden takker kona Ingrid og de fire sønnene, og understreker at det uten deres støtte ikke hadde blitt noe av nyfjøset. Killie takker også Innovasjon Norge for et godt samarbeid. Noen som ikke får noe særlig med takk fra Killie er Lenvik kommune.

– Landbruket er stemoderlig behandlet av Lenvik kommune. For eksempel kan jeg vise til en så enkel ting som at landbruket ikke kan søke støtte fra det kommunale næringsfondet. Der er vi utelukket, selv om jeg vil påstå at det i alle høyeste grad er næring vi driver med. Av den grunn inviterte jeg heller ikke noen fra kommunen til åpninga av fjøset, forklarer bonden.

Viktig med importvern

Killie er opptatt av et Norge med en god selvforsyningsgrad. Han opplever imidlertid ikke at det fra politisk hold legges godt nok opp til satsing på landbruk.

– De sier jo at vi skal satse, men som regel opplever jeg at det ikke er samsvar mellom ord og handling. Hva som er fasiten vet jeg ikke, men en viktig ting er importvern, mener Killie, som forklarer hvordan bønder nedover i Europa kan drifte med et langt lavere kostnadsnivå enn det norske bønder kan, noe som går utover den norske bondens evne til å konkurrere på pris.

– Norsk mat er jo veldig profilert i Norge; er ikke det et konkurransefortrinn?

– Jo, i utgangspunktet er det jo det, men til syvende og sist er det prisen som bestemmer. Særlig i Nord-Norge, med så mange måneder med inneforing, har vi ikke sjanse til å konkurerere på pris når vi ser på kostnadene. Heldigvis er det mange som støtter norsk landbruk og som skjønner at mat koster, sier Killie.

Bonden mener tida er overmoden for satsing på økt aktivitet innen landbruket.

– Jeg mener å ha lest at gjennomsnittsbruket i Troms har 66 vinterfora sau, og at den som mater dyrene er 58 år gammelt. Mange driver i tungvinte fjøs, og det er klart at om få år så er denne gjennomsnittsbonden borte — det kommer til å merkes, mener Killie.

– Hva må til for å rekruttere unge krefter til yrket?

– Det er å snakke positivt om yrket, noe i hvert fall jeg har vært veldig bevisst på. Hvis man gir uttrykk for at det å være bonde bare er et helvete, ja så blir det også nettopp det — da er det ingen som ser det likt.

– Steikende artig

I utgangspunktet var det stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) som skulle stått for åpninga av nyfjøset i Kårvikhamn. Ettersom Borch ble værfast på Vestlandet ble det ikke noe av. Per Gunnar Stensvaag, vararepresentant for Sp i Hedmark, kunne heldigvis steppe inn.

– Hvordan er det å få være med på fjøsåpning?

– Det er veldig artig, og ikke minst steikende artog at det satses. Er det noe vi trenger i fremtiden så er det ren norsk mat, og renere enn dette får vi det ikke, sier Stensvaag, som viser til beiteområdene Killies sauer «sokner» til.

– Åpning av nye fjøs er vel blitt nokså sjeldent i landet i dag?

– Tja, i Sørreisa er det jo åpnet en del sauefjøs, men der jeg kommer fra — Trysil — går det andre veien. I Trysil kommune, som arealmessig er dobbelt så stor som Senja, er det bare ni sauebruk, noe som er bare en fjerdedel av antallet sauer som for få år siden. Årsaken er rovdyrproblematikk, sier Stensvaag.

Sett i lys av en slik type problematikk mener han at Killie og andre bønder i området er heldige.

– Selvfølgelig er det jerv og ørn her, men det er bare blåbær i forhold til hvordan det er på mine hjemtrakter. Nettopp på grunn av rovdyr forsvinner sauer fra andre områder av Norge, og derfor er det bra at det sates her oppe, mener Sp-politikeren.

Foringssystemet i nyfjøset er en av grunnene til at drifta blir langt enklere for bonden. Foto: Maria Holm Simonsen
Sauene ble litt stressa under åpninga lørdag. – de er ikke vant til så masse folk, forklarte Ole Birger Killie. Foto: Maria Holm Simonsen
I nyfjøset har sauene fått større boltreplass. Foto: Maria Holm Simonsen
Per Gunnar Stensvaag, Sp-vara fra Hedmark, fikk æren av å åpne nyfjøset. Foto: Maria Holm Simonsen
Ingvild Lauritsdatter Solli og Linda Mari Ødegård var to av mange som fant veien til Ole Birger Killies fjøs lørdag. Foto: Maria Holm Simonsen
Nyfjøset, som er 34 meter langt og 12 meter bredt, kan romme inntil 300 sauer. For tida har Ole Birger Killie vel 200 sauer. Foto: Maria Holm Simonsen