Får hun ikke svarene hun ønsker vil hun fremme forslag til lovendringer. Det var Salangen-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) som sørget for at spesielt to forhold rundt kjøring med snøskuter nå får fokus i Stortinget.
Blitt tolket for strengt
Det ene var fylkesmannens tolkning av regelverket i forhold til opprettelsen av snøskuterløyper. Det andre var at Fylkesmannen i Troms har strammet inn på praksis rundt regelen om at hyttefolk som har under 2,5 kilometer til hytta ikke får dispensasjon til å kjøre.
– Jeg stiller spørsmål om det nye lovverket og om det har hatt innvirkning på Troms og Finnmark, og om det er ulike lovtolkninger ute og går fra fylkesmennene. Flere med meg mener lovverket har blitt tolket for strengt, at det faktisk er vanskeligere å opprette skuterløype nå enn tidligere, sier Borch som er medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Går utover mange
Borch stiller også spørsmål til statsråden om praksis rundt regelen om at hyttefolk som har under 2,5 kilometer til hytta må ta skiene fatt. Fylkesmannen i Troms bruker her i utgangspunktet minst 2,5 kilometer i luftlinje. Dette har skapt sterke reaksjoner i Troms.
– Jeg tenker på hvor rigid en skal være. Du kan måle luftlinjen til Tromsø som er kortere enn veien, slik må det også være i denne type politikk. En kan ikke vedta slike overordna mål som vil gå utover så mange hytteeiere. Hadde det vært opp til meg hadde vi ikke hatt denne grensen på 2,5 kilometer. Dette kunne kommunene avgjort selv, sier hun.
Kan komme endringsforslag
– Og særlig gjelder dette i Nord-Norge der avstandene er store. Denne regelen skal skjønnsmessig vurderes fra tilfelle til tilfelle. Men her opplever vi også at regelverket tolkes i aller strengeste mening. Jeg mener det må brukes mer skjønn og at dette gjøres lokalt. Det er kommunene som kjenner utfordringene best, slår hun fast.
– Vi må ha klarere instrukser fra storting og regjering hvordan lovverket skal tolkes. Først stiller jeg spørsmålene og problemstillingene rundt rekreasjonsløyper og kjøring til hytter. Vi må avvente svaret, men om vi ikke får et godt svar vil jeg fremme et forslag til endringer i loven. Jeg håper det blir unødvendig, men jeg skal gjøre det jeg kan i denne saken, avslutter Borch.
Stoppet tråkkemaskin
At sakene får fokus på Stortinget kan direkte påvirke en lokal sak i Salangen. Det var i august i år det ble kjent at grunneiere i Seljeskog og Bekkebotn nektet tråkkemaskin å kjøre over deres eiendommer i protest mot reglene rundt snøskuterkjøring. Ikke minst gjelder dette at Fylkesmannen i Troms har strammet inn på 2,5 kilometer-regelen. Dette skjer etter at Salangen kommune har kjørt en liberal linje på dispensasjonene i flere tiår. Det kan føre til at omkring 70 prosent av hytteeierne mister muligheten til å kjøre til hyttene.
Ulike meninger
Rolf Lynum er en av grunneierne som har satt ned foten for tråkkemaskin. Folkebladet forteller han at stortingspolitiker Sandra Borch har tatt tak i saken.
– Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv. Og en eventuell lovendring tar tid. Ut fra at det nå skjer noe på Stortinget synes jeg at vi bør la tråkkemaskin gå igjen, og la dem få litt tid. Men det blir ikke aktuelt å vente år på at noe skjer, sier Lynum.
Men ikke alle grunneierne er av samme oppfatning som Lynum. For Tommy Øvergård og Håkon M. Hansen er ikke utspillet fra Borch nok.
– Min mening er at vi må se at det kommer endringer før vi åpner opp for kjøring med tråkkemaskin, sier Hansen.
– Dette er eneste pressmiddelet vi har, og eneste måten å få fart i denne saken, sier Øvergård.
Mange eksempler
– De som må gjøre noe med disse sakene er Stortinget. Vi ønsker ikke å ramme noen, men måtte sette noe i gang for å bli hørt. Alle snakker om denne saken og er forbanna, men ingenting har skjedd. Det er mange eksempler på hvor dårlig dette lovverket fungerer. På sommeren kan en kjøre den kommunale veien Bekkebotn-Høgda med bil, men når snøen kommer og veien ikke blir brøyta får du ikke kjøre der med snøskuter. Dette er jo helt meningsløst, sier Lynum.
- Ønsker ikke å overprøve
Miljødirektør Evy Jørgensen hos Fylkesmannen i Troms hevder de veileder kommunene ut fra det som er bestemt av regjering og storting.
Jørgensen forteller til Folkebladet at de er i gang med å veilede kommunene i disse spørsmålene.
Rom for skjønnsutøvelse
– Når det gjelder 2,5 kilometers grensen har vi gjort kommunene oppmerksom på vilkåret og informert hvordan departementet og direktoratet har utforma veiledningen i forhold til denne grensen. Dette har vi dobbeltsjekka ut fra de spørsmålene kommunene kommer med. For praktiseringen av regelen ligger det i enkelte tilfeller et skjønnsrom for kommunene. Vi har sagt at dette er en regel som skal tas hensyn til, men samtidig er det rom for skjønnsutøvelse. Det er sagt at det skal måles i luftlinje, men samtidig slik at det kan tilpasses terrenget. Om kommunene vil at politikerne skal gjøre noe med 2,5 kilometer grensen så forholder vi oss til det. Det er i tilfelle politikerne som må endre regelverket. Da er vi selvfølgelig tro mot det, sier hun.
Ønsker ikke å overprøve
– Når vi gjør lovlighetskontroll gjør vi det ut fra den veiledningen vi har gjort slik at vi er trygg på at kommunene forstår regelverket. Ved lovlighetskontroll starter vi med de sakene vi mener helt klart ligger utenfor kommunens myndighetsområde. Vi ønsker ikke å overprøve kommunenes skjønnsrom, sier hun.
– Fylkesmannen får ofte spørsmål om hvordan avstanden mellom brøytet bilvei og hytte skal måles. Hovedprinsippet er at avstanden skal måles i luftlinje. Målemetode må likevel avgjøres konkret i hver enkelte sak. Dersom topografien tilsier at det blir helt urimelig å legge luftlinje til grunn for måling av avstand, blir lengden på den aktuelle traseen avgjørende. Dette kan for eksempel være når terrenget er alt for bratt, eller man må gå rundt et stort fjell. I slike tilfeller vil det være den farbare traseen, sier Jørgensen.
– Må lage en strategi
Jørgensen sier at om en kan kjøre flatt til hytta så kan ikke kommunen bruke noe skjønnsrom.
– Det blir lett usikkert når en kan utøve skjønn. Men kommunene må lage en strategi på hvordan dette skjønnet skal utøves slik at en holder seg innenfor regelverket. Dette er komplisert, det er også derfor vi er forsiktig med å overprøve kommunenes skjønn i slike saker, fortsetter hun.
Kan miste dispensasjonene
I Salangen kommune frykter mange hytteeiere at neste gang de skal søke dispensasjon blir det stopp.
– I forhold til Salangen kommune har vi bare så vidt begynt veiledningen. Det er også slik at kommunene kan gi dispensasjon av andre årsaker slik at det blir en lovlig dispensasjon Det er nettopp dette vi skal veilede om slik at de er trygge på å være innenfor lovverket, sier hun.
Komplisert regelverk
– Hva tenker du om at spørsmålet om dere tolker regelverket for strengt nå kommer opp i Stortinget?
– Det som for meg er viktig er at en forholder seg til det som faktisk er fakta, hva vi har gjort og ikke gjort. Vi har så vidt starta veiledning til kommunene. Det er viktig at de rette spørsmålene blir stilt, er det regelverket en er uenig i, eller fylkesmannens veiledning? Det er positivt at politikere engasjerer seg og ser på om en skal gjøre noe med regelverket. Og vi forholder oss uansett til det storting og regjering bestemmer. Det er et komplisert regelverk fordi det er et forbudsregelverk, men samtidig er det mange ulike muligheter for å dispensere. Når en myka opp regelverket i 2015 var det for å gi kommunene mulighet til å etablere skuterløyper. Regelverket for å gi muligheter for dispensasjoner er ikke endret, sier hun.
Sjekker ikke gamle vedtak
Omkring 70 prosent av hyttene i Salangen ligger innenfor 2,5 kilometer. Mange frykter hva som vil skje når dispensasjonene går ut. Hva vil du si til disse?
– Jeg vil si at vi vil gjøre i Salangen kommune som i andre kommuner. Det betyr å gjøre kommunene trygg på regelverket og vi vil jobbe for at politikerne skjønner hva handlingsrommet er. Så vil vi gjøre lovlighetskontroll på vedtak som fattes etter at vi har hatt veiledningen. Vi kommer ikke til å gå inn å gjøre lovlighetskontroll av gamle vedtak. Vi har en forventning om at kommunene skal følge regelverket, og at administrasjonen og politikerne er samstemt. Og vi kommer til å oppfordre kommunene til å følge regelverket, sier hun.
Opptatt av saklighet og fakta
– Fylkesmannen i Troms har i 2017 fått mye kritikk både av politikere og andre. Har det vært en tøff periode?
– Så lenge vi i forvaltninga gjør det departementet og direktoratet har veiledet oss til så gjør vi jobben vår. Vår oppgave er å sikre oss at kommunene gjør lovlige vedtak. Det er jobben vår og det må vi stå i. Vi er opptatt av at det i skuterdebatten er svært viktig å være saklig og holde seg til fakta, sier hun.
– Så dere står han av?
– Det er vi nødt til å gjøre, svarer Jørgensen.
