Natt til søndag 20. august brøt det ut brann i huset til Ole Roger Storås og hans familie i Botnveien i Finnfjordbotn.
I tillegg til Storås var det fire personer i huset; Storås kone, et barnebarn, datter og datterens kjæreste.
Men da han kom ut i gangen hørte han at det spraket.
- Da jeg så inn i stua så jeg at det var full fyr. Da var det bare å komme seg inn til soverommene og vekke de andre.
Kaotisk
Han forteller om kaotiske sekunder.
- Det ble litt dramatikk. Noen sprang mot røyk og varme og ut utgangsdøra, mens noen av oss hoppet ut vinduet.
Storås var på vei ut vinduet da han hørte en lyd.
- Jeg hørte en lyd inne fra stua og trodde at det var kona som falt. Jeg måtte trekke meg inn igjen for å se om hun lå der, men heldigvis var hun kommet seg ut.
- Da jeg hadde fått kontroll på at alle var ute hoppet jeg selv ut vinduet sist.
De fikk vekket naboer og brannvesenet ble varslet. Så var det å vente. De hadde kunne fått med seg klærne de sov i. Storås sto barbeint på steinene i oppkjørselen. Han beskriver de neste minuttene som tunge.
- Det er jo en forferdelig opplevelse å stå der og vente på de som skal komme å hjelpe deg.
Etterhvert kom brannvesenet og andre nødetater til stedet.
- De gjorde en heroisk og fantastisk innsats. De gjorde det de kunne og klarte å berge garasjen som står tett inntil huset, sier Storås.
De fem kom mer eller mindre uskadd fra brannen. Storås hadde pustet inn noe røyk og kjæresten til dattera hadde brent noen fingre, og de måtte derfor til sjekk på legevakta.
Kjøper nabotomta
Når Folkebladet møter Storås på branntomta er det to måneder siden brannen. Familien er nå i en prosess med å få alt av papirer og godkjennelser i orden til å få rive og bygge opp huset igjen. De har også planer om å utvide og vil kjøpe opp nabotomta.
- Vi har fått tilsagn fra kommunen om å kjøpe nabotomta, sier Storås.
Med nabotomta får de mer avstand mellom huset og garasjen, og de får bedre utsikt.
- Vondt
Det gjør fortsatt vondt for Storås å se de svarte, forkullede restene etter hjemmet.
- Det er veldig spesielt å komme hit og se hele historien til meg og min frue ligge i disse ruinene. Det gjør noe med deg som menneske, det er ikke tvil om det. Det er veldig vondt, men vi har et voldsomt stå-på humør og er enige om at vi skal bygge huset opp igjen, sier Storås.
- Det er et trist syn, men vi må bare innfinne oss med at situasjonen er slik den er, for vi får ikke skrudd tilbake tiden desverre. Vi må bare krumme nakken og gå på og bygge nytt. For vi skal tilbake til Finnfjordbotn. Det er her vi hører hjemme, sier han.
