[Rett på sak]

– Er ikke du gått ut på dato som lærer, Håkon Hellandsjø?

– Når blir en pensjonist når en er lærer?

– Aldersgrensen er 67, du kan tøye den til 70. Men det finnes omveier, og den har blant andre denne kommunen brukt. Ros til kommunen for det. Noen må våge å sette ned foten og fastslå at noen må få tenke selv.

– Hva var det som førte deg til Nedre Bardu skole?

– Jeg valgte Nedre Bardu skole fordi det er en liten skole, med i underkant av 40 elever, og jeg har ikke jobba på en liten skole siden jeg var 19 og tok mitt første år som lærer på Littla Karlsøy, sør for Bergen. Jeg fikk forresten tilbud om jobb der også i år.

– Hvor mange jobbtilbud fikk du?

– I år fikk jeg fem tilbud, så jeg kunne bare velge og vrake. Så hvorfor her? Jo, fordi jeg skriver en bok om språkmetodikk. Og da er læringskultur/holdning helt forskjellig fra skole til skole, fra bygd til bygd.

– Hvordan skaper man god læringskultur?

– Den skapes av tre grupper som hører inn der, nemlig lærergruppa, foreldregruppa og elevgruppa.

– Hvilken av disse gruppene er viktigst?

– Det er vel lærergruppa, for den kan påvirke foreldregruppa og elevgruppa. Og i lærergruppa kan det bli en kontunitet når lærene blir på skolen i flere år, mens foreldre og elevene skiftes ut jevnlig.

– Har lærerne forskjellig læremåter?

– Ja, definitiv. Mange lærere sverger til den gamle rollen med kateterundervisning, men den begynner vel å gå ut på dato. Jeg har mer og mer gått den motsatte veg, at jeg liker stor elevaktivitet i form av arbeidsmoral og initiativ. Metodikken må være slik at elevene ser muligheten til å ta sitt eget initiativ når det trengs.

– Hva med motivasjonstrening?

– Det er en avgjørende faktor for elevenes vilje og lyst til å arbeide med faget. Uten å arbeide med faget, ingen læring. Jeg ble i sin tid valgt som beste lærer på flere skoler grunn av arbeidsmetodikk og der er motivasjon et hovedelement.

– Å bygge elever er en viktig sak for deg?

– Ved en skole i Trondheim hvor jeg var rektor og inspektør i mange år, tok jeg meg av elevene på min måte. Det var Håkons selvlagde metodikk. Jeg ble da beskyldt av en kollega for å bare ta meg av enere. Min klasse ble som regel den beste klassen. Så da måtte jeg si til han, disse elevene startet ikke som enere, men er blitt det.

– Du er interessert i fotball og håndball?

– Jeg er norgesmester i fotball og håndball for seniorer og har som trener laget norske mestere i både fotball, håndball og svømming.

– Hvilke lag?

– To trondheimslag. Det var Brage i fotball og Rapp i håndball og det var seniorene i begge lagene. Som trener var jeg også i Stjørdals Blink i åtte år og det er litt uvanlig på være trener for et fotballag så lenge.

– Du har jo fotballeksamen?

– Jeg har et hovedfag i idrett og i de forbundene som utdanner trenere har jeg bestått eksamener i både Norge, England og Tyskland.

– Var du ikke innom Tottenham også?

– Etter fotballeksamen i England besøkte jeg Tottenham og var ute på treningsfeltet og hjalp til litt med seniorlaget. Da ble jeg veldig godt kjent med manageren og inviterte de til Stjørdalen. De kom og vi spilte vennskapskamp. Det ble en stormende suksess.

– Og du fikk et fristende tilbud?

– Jeg bodde hjemme hos manageren og hjalp til med treningen. Og etter tilbakemeldinger fra noen argentinske spillere, spurte han om jeg ville være assistenttrener. Men dessverre takket jeg nei, jeg hadde kjøpt hus, kona venta barn og jeg var på veg inn i en ny jobb, så alle ting tilsa at jeg burde dra hjem. Men jeg angrer litt i dag.

– Du liker å fiske laks?

– Ja, det gjør jeg. Laks er godt. Laksefiske er mental trening, det gir deg ro og avslapning. Men her i Bardu har jeg ikke fiska, ikke foreløpig i alle fall.

– Og så er du jeger?

– Der går jeg etter både storvilt og fugl. Jeg prøvde å komme meg inn i noen jaktlag her, men lykkes ikke. Jeg har 14 våpen hjemme, så jeg er godt rusta.

– Hvordan trives du i nord?

– Veldig bra. Geografien og naturen her oppe tiltrekker meg. Jeg liker å bruke kroppen i terrenget og sist helg var jeg på en bra tur på en topp som jeg ikke husker hva heter.

– Og hvordan er folkets lynne?

– Det er annerledes her enn sørpå. Mitt inntrykk er at hovedforskjellen er at folk her er mer positive, åpne og hjelpsomme.

– Hvem er du?

– Jeg er født og oppvokst i Trondheim. Etter folkeskolen ble det gymnas og lærerskolen på Elverum. Så ble det Idrettshøyskolen, Oslo universitet og Universitetet i Trondheim, så jeg er lektor. Etter det ble det skoleverket.

– Hobbyer?

– Jakt, fiske, fotball og sang.