– Dette er et felt der det nesten ikke har vært politisk styring. På mange måter har utviklingen innenfor fiskeripolitikken skjedd utenfor demokratisk kontroll. Det er sterke krefter innenfor næringen og i byråkratiet som har styrt feltet over lang tid, sier Fylkesnes til Dagsavisen, og mener man må få politisk kontroll over fiskeriressursene og sørge for at verdiene blir igjen lokalt.
Fylkesnes mener det hadde vært interessant å få Riksrevisjonen til å gå gjennom fiskeripolitikken, og får støtte fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Kontroll
Til avisa peker Fylkesnes på to ting:
- Fiskerimyndighetene har over år bygget opp et komplisert pliktsystem med mål om å sikre at norsk torsk hentes opp av havet og leveres til fiskeindustrien langs kysten. Intensjonen med reguleringene var at fiskeressursene skulle medvirke til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene som historisk har nyttegjort seg av fisken, gjennom lønnsom forvaltning. Fasiten er imidlertid at bare om lag 10 prosent av den pliktbelagte fisken leveres til land, skriver Dagsavisen er av Fylkesnes innvendinger.
– Da fiskeriene ble lukket for snart 30 år siden, ble kvoter delt gratis ut til aktørene som fikk forbli i fisket. Etter hvert har det utviklet seg et marked for privat kjøp og salg av kvoter - kvoter som fiskere og trålbåtredere reelt sett har til låns fra staten. En torskekvote er i dag verdt over tre millioner kroner, fortsetter de.
Vurderes
Ekspedisjonssjef hos Riksrevisjonen, Therese Johnsen, sier de har fått flere tips om fiskeripolitikken.
- Det kan være, det er ikke utenkelig. Det er et politikkområde vi har blikket rettet mot, og vi er åpne for tips, sier Johnsen, på Dagsavisens spørsmål om en revisjon av fiskerifeltet er aktuelt.
Hun trekker frem landingsproblematikk og omsetting av kvoter som problemstillinger de har bitt seg merke i.