Jarl-Åge (39) trodde han skulle dø - reddet av ny metode

Han fikk veldig vondt i hodet og bommet på trappa da han skulle på jobb. I dag trimmer 39 år gamle Jarl-Åge Hanssen etterat UNN-legene brukte en ny metode for å fikse et alvorlig hjerneslag.

FLAKS: Han hadde flaks på flaks, Jarl-Åge Hanssen, som fikk et kraftig hjerneslag i mars. Foto: Arild Moe, NRK

nyheter

Det var 9. mars og Jarl-Åge Hansen skulle på jobb i Lenvik kommune som vanlig. Han gikk ut og startet bilen den kalde vintermorgenen. Men før han fikk kledd på seg, kjente han at han ble svimmel, skriver NRK.

– Det gikk rundt for meg som i en vaskemaskin, og jeg datt mens jeg satt ute i gangen. Jeg tenkte hjerneslag, noe annet kunne det ikke være. Såpass mye migrene har jeg hatt, at jeg skjønte det var ikke det, forteller han til NRK.

Flaks på flaks

NRK møter ham hjemme i stua i Skogen ved Finnsnes. Det er gått vel fem måneder siden den marsmorgenen. Jarl-Åge har på seg treningsklær for sin daglige trimtur. Litt plager har han, sidesynet er borte, og han kjenner litt på angsten etter den alvorlige sykdommen.

– Men jeg skal komme meg tilbake på jobb. Jeg har gitt meg ett år, slår han fast.

På legevakta på Finnsnes skjønte legen som tok imot at den svimle 38-åringen kunne ha et lettere hjerneslag.

Flaks på flaks

– Jeg fikk telefon fra en oppegående fastlege på Finnsnes om at han hadde en pasient på 38 år som akutt hadde blitt ustødig og svimmel. Han hadde mistanke om at det kunne være et hjerneslag som var årsak, forteller Claus Albretsen, seksjonsoverlege ved Nevrologisk avdeling på UNN – Universitetssykehuset Nord-Norge.

Heldigvis fikk de tak i et helikopter raskt fra Evenes. Ambulansehelikoptret på UNN sto på bakken fordi flygerne måtte ha hviletid.

Først ble det funnet ei tett blodåre i nakken.

– Vi konstaterte en liten blodpropp, forteller Albretsen som avklarte med Jarl-Åge at han kunne gi ham det de kaller Plumbo – ei kraftig blodfortynnende behandling. Men etter ei stund på overvåkinga fikk pasienten intens hodepine.

– Han hadde uregelmessige hjerteslag, kaldsvettet og så på meg og sa: Nå dør jeg! forteller Albretsen.

Nå ble det raskt satt i gang en større operasjon. Legene fant at bare ei av fire hjernearterier fungerte. – Det kunne ikke han leve med, sier Albretsen.

– Når vi gir ei slik behandlingen, går vi inn i pulsårene i lysken, tar et kateter opp til halsen og setter inn utstyr som vi fisker ut blodproppen med, forklarer Jon Andre Totland, overlege ved radiologisk avdeling.

– Det er en fantastisk historie. En ung mann i full sving, og familiefar. Og han ble reddet, sier Claus Albretsen der han står sammen med Jarl-Åge som er innom UNN for å takke sine livreddere.

30 - 40 operasjoner i året

UNN er et av sykehusene som bruker denne metoden nå. De regner med å operere 30 – 40 med alvorlig hjerneslag for året.

– Det er ikke gitt at jeg står her i dag, sier Jarl-Åge Hanssen med tårer i øynene der han møter legeteamet på UNN.

– Jeg skylder dem så mye at det er ikke vits i å prøve å betale tilbake noe ... jeg skylder dem at jeg står her i dagI sier han.