Martin Henriksen ((Ap) og Kari-Anne Opsal (Ap) frontet saken under besøket hos Salangsfisk AS torsdag. De var klar på at dette ikke dreier seg om lokaleide selskaper i Troms.
– De største må bidra mer
– Vi er opptatt av å støtte opp om det lokale eierskapet i havbruksnæringa som vi har i Troms. Salaks AS og Salangsfisk AS er et gode eksempler på dette, innleder Henriksen.
– Troms er spesielt oppdrettsfylke fordi vi har så mange lokaleide oppdrettsselskap. Vi ser på ringvirkningsanalysene at vi har 10 prosent produksjon, men vi har 20 prosent av slakteriene i landet. Det blir mer ringvirkninger av lokalt eierskap. De investerer der de har hjertet, sier hun og trekker fram selskaper som Salaks AS og Wilsgård fiskeoppdrett AS.
– Vi vil stille større krav til de store som skatter en helt annen plass som for eksempel Salmar, Lerøy, Marine Harvest og de andre store, sier Opsal.
– De største må bidra mer, sier Henriksen før han lister opp hvilke krav Ap vil ta opp i Stortinget.
– Lokal aktivitet og bearbeiding.
– Mer til forskning og utvikling.
– Må ha tilbud om flere lærlingplasser.
Henriksen og Opsal vil ha en modell der kravene justeres i forhold til hvor stor del av konsesjonsmassen selskapene råder over.
Må betale avgift
– Vi hadde slike krav da Marine Harvest fikk økt taket på eierandelen sin, men det fjernet dagens regjering. Siden folk gir avkall på en del av allmenningen sin mener vi at mer må legges igjen fra de store selskapene, sier Opsal.
– Mot regjeringens stemmer har vi i vår vedtatt at det skal innføres eksportavgift på ubearbeidet råstoff. Det betyr at de selskapene som ikke skjærer i fisken må betale avgift som går tilbake til kommunene via havbruksfondet. Det er en måte å gi kommunene mer penger i kassa, men også stimulere til mer lokal bearbeiding og aktivitet. Det skal komme et forslag hvordan dette skal utformes i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, sier Henriksen.
Tilgang til fellesskapets arealer
– Argumentene fra de store aktørene i næringa er vel at de allerede bidrar mye?
– Ja, men de største selskapene med størst andel av produksjonen har fått tilgang til veldig mye av fellesskapets arealer og ressurser og bør bidra deretter. Det er også viktig for legimeteringen til havbruksnæringa at folk ser at det er noe igjen i lokalsamfunnene som arbeidsplasser eller skattekroner, sier Henriksen.
– Jeg tror også de trenger dette omdømmemessig. Mange kommuner som legger til rette får lite eller ingenting tilbake. Jeg mener det er viktig at de bidrar over tid. Hvis du ser på hvor mye penger de tjener så er det fantastisk flott for landet. Men det er også med å svekke legitimiteten fordi de som gir avkall på arealer til næringa mener de får for lite igjen. Jeg tror næringa absolutt vil tjene på å legge igjen mer i lokalsamfunnene, sier Opsal.
Midt i smørøyet
Henriksen og Opsal er også opptatt av å legge til rette for utviklingen av leverandørindustrien i landsdelen.
– Det må vi sørge for å bygge opp i Nord-Norge. Det er teknologi og kunnskap som verden trenger, sier Henriksen.
– Vi vet at leverandørindustrien kommer innenfor denne næringa. Aksen Sørreisa–Finnfjord ligger jo midt i smørøye for å kunne gjøre det, sier Opsal.