For tre år siden gikk det 13 trailere per dag og nesten 5.000 per år mellom Senjahopen og Mefjordeidet, mange av dem fullastet av fisk på veg til verdensmarkedet.
I 2030 vil ifølge prognoser gå nesten 9.000 trailere langs den samme strekningen, som har en rekke av de om lag 100 definerte skredfarlige punktene langs veiene på Senja. For å sammenligne har vegnettet i de tre nordligste fylkene totalt om lag 600 slike potensielle punkt, der det kan gå snø-, stein-, flom-, eller jordskred.
- Viktig perspektiv
Det er altså ikke tilfeldig at Statens vegvesen samlet 42 av landets fremste skredeksperter på Senja denne uka.
- Her er det bratte fjell, smale veger og mange vanskelige vurderinger, sier geolog Jens Tveit i en pressemelding. Han sitter daglig på Statens vegvesens regionvegkontor på Leikanger.
Tilfeldig var det heller ikke at han og kollegene hans satte av flere timer i Senjahopen hos sjømatkonsernet Nergård, som hvert år tar imot hele 15.000 tonn torsk og annen hvitfisk.
- Etterspørselen etter fersk fisk varierer gjennom året i takt med skredfaren langs vegene våre, sa økonomisjef Stig Tore Karlsen hos Nergård i møte med skredekspertene fra Vegvesenet, ifølge pressemeldingen.
For vegvesenet er det veldig nyttig å møte et lokalsamfunn og en så stor bedrift som er avhengig av vegnettet i de vanskeligste periodene av året.
- Det gir viktige perspektiv når vi er med på å vurdere tiltak og stenging av veger. Personlig kan jeg si at det er motiverende for arbeidet å se at jobben vi gjør har verdi, også samfunnsøkonomisk, sier Tveit.
- Vite mer, anta mindre
Et av forskningsprosjektene som ble presentert på Senja, er forskningsinstitusjonen Noruts samarbeid med blant andre Statens vegvesen viktig for å overvåke skred ved hjelp av satellitter.
- All skredovervåking skal hjelpe oss til å vite mer og anta mindre. Dette prosjektet kan hjelpe oss med å evaluere og forbedre skredvarslingen ytterligere, særlig når vi varsler høye faregrader - og få profesjonelle observatører er ute og vurderer, sier Tore Humstad i pressemeldingen. Han er fra Vegdirektoratet og presenterte forskningen på Senja denne uka.
Den gode satellittdekningen er ifølge han ikke den eneste grunnen til at skredovervåking med satellitt er særlig interessant i Nord-Norge. Et annet viktig poeng er at satellitter leverer sine radarbilder også i mørketiden, og uansett vær.
