Førstekandidaten for Senterpartiet i Troms bekymrer seg for innholdet i regjeringens nye stortingsmelding i brann og redningstjenesten. Særlig at det skal bli større enheter og ledelse på heltid bekymrer Borch.

Kan bety kroken på døra

Borch trekker fram Senja-kommunene som et eksempel.

– Skal det bli slik at Finnsnes skal ha et brann og redningsvesen som skal betjene de fire kommunene? spør hun.

– Dette er nok en sentraliseringsreform jeg er redd vil bety kroken på døra for mange lokale brannstasjoner i kommunene. Regjeringen er i ferd med å sette urealistisk høye krav til det lokale brann- og redningsvesenet, som både kan føre til rekrutteringsproblemer i deltidsmannskapet, og til at kommuner ikke lenger kan ha eget brann- og redningsvesen, sier Borch.

– Gå utover trygghet

– Regjeringen legger opp til en sentralisering av brannvesenet som kan gå ut over tryggheten til lokalmiljøene. Det er viktig at brann- og redningstjenesten er tilgjengelig der folk bor, og har mulighet for å være raskt på pletten når det skjer en alvorlig hendelse. Brann- og redningstjenesten har i dag sterk lokal tilstedeværelse over hele landet, sier Borch.

Hun trekker fram at Regjeringen legger opp til nye kompetansekrav til brann- og redningstjenesten hvor det er snakk om å kreve 30 fagskolepoeng for deltidsmannskap, og å øke kravene utover dagens grunnkurs.

– Selvfølgelig er kompetanse viktig, men ofte er det viktigste at noen som har grunnleggende trening og øvelse kommer og hjelper raskt, og ikke at alle må ha fagskoleutdanning for å kunne hjelpe. Deltidsmannskaper er nært nok til å være de første som kommer og hjelper innbyggere i nød, og har kompetanse til viktige oppgaver som å sikre skadested, slukke branner, klippe løs personer som sitter fastklemt, gi førstehjelp og stabilisere skadde mennesker. Deltidsmannskapet har stor bredde i sin faglige bakgrunn, og er mange steder en vesentlig støtte også i andre samfunnssikkerhetsoppgaver lokalt, sier hun.

Ikke forsvarlig

Borch mener det lokale brannvesenet utgjør en viktig rolle ved sikkerhet og beredskapsarbeid i mange distriktskommuner

– Ofte er det brannvesenet som kommer først til ulykker, nettopp fordi de er stasjonert i kommunen. Politi og ambulanse har denne regjeringen allerede sentralisert slik at responstiden er enda lengre. Og legge ned brannvesenet i distriktskommunene er ikke forsvarlig og viser nok en gang denne regjeringens sentraliseringsiver som det en gang for alle må settes en stopper for, avslutter Borch

– Medfører ikke riktighet

Stortingspolitiker Øyvind Korsberg (Frp) hevder regjeringen vil øke beredskapsnivået.

– Borch frykter for at dette vil gå utover distriktene?

– Nei, dette medfører ikke riktighet. Det som er i fokus fra regjeringen er å øke beredskapsnivået. Det som er avgjørende for blant annet brann er at man er lokalisert der det er naturlig i forhold til bygningsmasse og der folk bor. Men en kan ha en effektiviseringsgevinst i form av å ha en mer samlokalisering av varsling, sier Korsberg til Folkebladet.

– Betyr det at det lokale brannvesenet ute i småkommunene vil bestå?

– Det som er avgjørende er at det er organisert på en sånn måte at en har en kort vei til der hendelsen skjer til der innsatsstyrker er. Men så vet vi at vi bor i et land med store avstander. Vi må rigge til et brannvesen som håndterer denne situasjonen. Det har vi gjort i dag og det er det regjeringen ønsker å forsterke. En god del av brannvesenet vi har i dag er basert på et frivillig brannvesen som raskt kan respondere. Dette er også utgangspunktet for regjeringen, sier Korsberg.

Ingen grunn til frykt

– Så det er ingen grunn til å frykte for tryggheten ute i distriktene?

– Nei, det er overhodet ikke grunnlag for det. Jeg tror alle partier er opptatt av tryggheten og kort responstid, sier han.

– Borch sier dette er en sentraliseringsiver som må stoppes?

– Det er et kjent utspill fra Sp. Men dett er snakk om å ha et effektivt system som gjør at beredskapen fungerer optimalt også i distriktene. Men så kan det være noen gevinster å hente med hensyn til omorganisering og samlokalisering når det gjelder selve varslingsbiten. Men den operative styrken skal være ute i regionene, sier Korsberg.

Tilbakeviser: Øyvind Korsberg mener det ikke er grunn til å være bekymret. Foto: Tom Benjaminsen Foto: Tom Benjaminsen