markert arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai, også her på Finnsnes. Her fikk vi taler og appeller fra representanter fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, LO og AUF. Til tross for noen forskjeller i talene, snakket alle om solidaritet, like muligheter og om hvor viktig det er å videreutvikle velferdsstaten.
Det er nettopp dette som er det grunnleggende i arbeiderbevegelsens politikk. Like muligheter, rettferdig fordeling og internasjonal solidaritet. Likestilling, lik lønn for likt arbeid, rett til skolegang og rett til helsehjelp. Arbeiderbevegelsen har i over hundre år kjempet for dette, og vi har i over hundre år blitt motarbeidet av høyresiden.
Det er ironisk å se at Høyre-ordfører Geir-Inge Sivertsen holdt 1.mai tale på KrF sin markering av dagen. For hva kunne egentlig Sivertsen si om 1. mai? Ikke vet jeg, jeg hadde dessverre ikke anledning til å komme på dette møtet, men jeg hadde lyst. Hvis ordføreren vår var ærlig, noe jeg regner med at han var, så brukte han sin 1. maitale til å si unnskyld for at hans parti har vært den største bremseklossen i det norske samfunnet når det kommer til rettferdig fordeling, like muligheter og utvikling av velferdsstaten.
Dernest burde Sivertsen vært såpass ærlig at han sa noe sånt som «at det ikke kom til å bli noe bedre for Høyres vedkommende i fremtiden heller». Til slutt håper jeg at han (for sin egen del) ba om å få slippe å holde 1. maitale igjen fordi det hele ble for flaut med tanke på hvilket parti han representerer.
Høyres merittliste er ikke noe å skryte av. I 1898 kjempet Høyre mot allmenn stemmerett for menn. I 1913 kjempet de mot stemmerett for kvinner. I 1919 kjempet de mot åtte timers arbeidsdag. I 1936 kjempet Høyre mot alderstrygd. I 1937 kjempet de mot trygd til blinde og uføre. I 1947 kjempet de mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning. I 1959 kjempet de mot arbeidsledighetstrygd. I 1961 kjempet de mot uføretrygd.
I 1972 kjempet de mot en karakterfri barneskole. I 1981 kjempet de mot opprettelsen av barneombud. I 1991 kjempet de mot skolefritidsordningen. I 1994 kjempet de mot lovfestet rett til videregående utdanning. I 2001 gikk Høyre inn for kraftige kutt i sykelønnsordningen.
Dagens regjering, med Erna Solberg i spissen, understreker gjennom sin politikk at Høyre ikke har forandret seg. De gikk inn for å svekke kvinners rettigheter gjennom reservasjonsretten samt at de har gått inn for en vesentlig svekkelse av arbeidsmiljøloven.
Høyre ønsker mer folk i midlertidige stillinger, større skattekutt til de rikeste og de ønsker større forskjeller. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare sier dette med ord. Det er jo deres politikk. Der Arbeiderpartiet kjemper for like muligheter kjemper Høyre for klasseskille. De ønsker ikke en velferdsstat, men de ønsker et samfunns basert på «survival of the fittest». Et slags darwinistisk samfunn der alle er seg selv nærmest.
Det er selvfølgelig ikke slik at Norge styrt av Høyre eller av Arbeiderpartiet er et valg mellom himmel og helvete, men det er et viktig veivalg for Norge. Arbeiderpartiet har visjoner om å videreutvikle velferdsstaten, noe Høyre åpenbart ikke har. Så kan man være enig eller uenig i at vi skal videreutvikle velferdsstaten, skape like muligheter for alle og sørge for rettferdig fordeling. Det forbauser meg at Høyre og ordførere som Geir-Inge Sivertsen underkommuniserer dette. Hvordan kan de si at de er tilhenger av velferdsstaten når deres parti har gjort alt de kan for å ta livet av velferdsstaten?
Men hva vet jeg? Kanskje er Sivertsen og co flaue over egen politikk og Høyres brokete historie? Er du en av de som er enige med meg om at Norge trenger en sterk velferdsstat, at alle skal ha like muligheter til å lykkes og at vi trenger et samfunn basert på rettferdig fordeling -så håper jeg du stemmer Arbeiderpartiet til høsten!
