– Ja det må jeg virkelig si, dette kan ikke være riktig, kommer det flirfullt fra Olaug da Folkebladet besøkte henne på tirsdag.
99-åringen, som i dag holder til på sykehjemmet i Gryllefjord, fyller 100 år 15. april, og da stiller familien opp med stor kake og skal feire dagens hennes.
– Må kanskje ta meg en svingom
– Ja, det blir nok en liten fest her på stua, og kanskje må jeg ta meg en liten svingom med den vonde foten min.
Hun sliter med dårlig hørsel, men har en hukommelse og en årvåkenhet man neppe finner hos mange som runder de hundre.
– Jeg hører jo litt dårlig, men eller har jeg et klart hode og en god husk. Når jeg kjeder meg henter jeg meg et blad og kryssord, og går løs på dem. Siden jeg hører litt dårlig blir det vanskelig å skjønne hva som foregår på TV, men noe klarer jeg å få med meg.
– Start en sjokoladefabrikk
Olaug synes at det er synd at ungdommen ikke har så mye å komme tilbake til når de tar utdanning.
– Det er jo rett og slett ikke noen jobber å få, om man har utdanning eller ikke. De eneste som blir værende er de som velger å satse på fiskeryrket
Etter en liten tenkepause har hun imidlertid lagt en liten plan.
– Kanskje du kan starte opp med en sjokoladefabrikk? sier hun til Folkebladets medarbeider.
– Og kanskje du da har jobb til meg også? Jeg har pakket mye fisk i mi tid, så sjokolade skal gå greit det også, smiler hun.
Tilbake som 13-åring
Mesteparten av livet sitt har hun tilbragt i Gryllefjord.
– Jeg ble født i 1917 i gammelhuset til bestemor inne i været i Gryllefjord.
Olaug forteller at da hun var fire år gammel flyttet foreldrene til Kirkesdalen, der faren skulle overta hjemgården.
– Etter det flyttet vi til Tomasjord i Tromsø da var jeg åtte år, og da jeg var 13 år flyttet vi til Gryllefjord, hvor jeg har bodd siden.
Olaug ble gift med Johannes Samuelsen som døde i 1982. De to fikk tre barn – May (døde i 1975 av kols), Sissel og Dagfinn.
– Jeg har jobbet i over 30 år i fiskeindustrien her i Gryllefjord, både ved fryseriet og senere hos Karl Pedersen. Etter at jeg ble pensjonert som 68-åring har jeg ikke vært i arbeid, og for fire år siden flyttet jeg hit på sykehjemmet etter et stygt fall der jeg sliter med en vond fot.
Kjæreste
– Har det gått helt opp for deg at du på lørdag blir 100 år, Olaug?
– Vel, egentlig er det litt uvirkelig. Jeg må jo si at i hodet mitt føler jeg ikke at jeg er blitt så gammel, men sannheten er jo vanskelig å gjøre noe med.
– Men toppen er brukbar enda. Nå er det snart vår, og da skal du ikke se bort fra at jeg svinger meg ned i været med rullatoren og ser om jeg finner meg en kjæreste. Her på hjemmet er det jo bare gamle kvinnfolk.
I TV-stua på sykehjemmet traff vi ei annen Olaug, nemlig Olaug Linløkken fra Gryllefjord, som nå er 91 år.
– Det blir jo stor stas når en på sykehjemmet runder 100 år, så dette skal vi feire. Familien kommer, og vi vil nok samles alle etter hvert. Til tross for at hun er så gammel er hun kjempekvikk, leser aviser og følger med på TV, sier Linløkken.
