I 2016 viser statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen at det ble det solgt 230.000 vaffeljern i Norge.
- Det er det høyeste antallet de siste fem årene. Det viser at nordmenn er et vaffelelskende folk, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Ifølge medieovervåkningsverktøyet Retriever ble vaffeldagen for første gang nevnt i norske medier i 2003, men inspirasjonen er hentet fra Sverige.
– På Mathallen i Oslo blir torget gjort om til vaffelstasjon, hvor inntektene går til Vaffelgutta og Stiftelsen Petter Uteligger, opplyser Røsholm.
Oppskrift:
4 dl. hvetemel
5 ss. sukker
1 ts. bakepulver
1 ts. malt kardemomme
4 dl. melk
5 stk. egg
100 g. smeltet smør
Ha alt det tørre i en bolle og spe inn litt av melken om gangen. Rør godt for å unngå klumper.
Rør inn eggene før du tilsetter smeltet smør.
La røren stå og svelle 1/2 time.
Kilde: Matprat.no
Fra fruer til vafler
I middelalderen ble «Jungfru Marie bebådelsedag» feiret den 25. mars. Dette var dagen da Jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var svanger med Jesusbarnet.
Dagen ble i Sverige også kalt Vårfrudagen, og historien skal ha det til at dette igjen ble til Våffeldagen fordi navnet ble slurvete uttalt, ifølge Røsholm.
Det er ifølge svenske Nationalencyklopedin sagt at man spiste vafler denne dagen fordi man hadde større tilgang til egg og melk etter vinteren.
– Vi synes derfor det er naturlig at vi markerer vaffeldagen, sier bransjedirektør Røsholm.
104 år på strøm
De første vaffeljernene ble utviklet allerede på 1300-tallet i Tyskland og Nederland. Dette var smidde jern som lagde store og firkantede vafler, det vi i dag kjenner som belgiske vafler.
Vaflene spredte seg i Europa og til USA, og i 1869 patenterte Cornelius Swarthout of Troy et vaffeljern den 24. august. Denne datoen er blitt amerikanernes vaffeldag.
I 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet.