Barn som har flyktet til Norge ønsker å bli inkludert. De siste to årene har mange nordmenn stilt opp for å gi dem muligheten til å bli det. Nå trenger vi politikere som gjør det samme.

Vi bor i Norge, et av verdens rikeste land. Og vår rikdom omhandler ikke bare penger, men også rettigheter – vi er et land rikt på rettigheter. Barna i Norge kan slå i bordet med både en tiltrådt Barnekonvensjon, en Barnelov og en egen bestemmelse i Grunnloven som blant annet sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn.

Likevel ser vi at barn på flukt får sine rettigheter systematisk brutt. Både i selve flukten, og etter at de kommer til Norge. Å være på flukt strider med barns behov for omsorg, stabilitet og beskyttelse, og er ofte det motsatte av å ha det trygt.

Norske myndigheter fremmer dessverre en politikk som er i strid med barns rettigheter. Bruken av midlertidig opphold for enslige mindreårige og begrenset familiegjenforening er eksempel på at barn som kommer alene til Norge ikke er like mye verdt som «våre egne».

De fleste av oss forstår at det er grusomt å leve i krig. Vi forstår at de fleste mennesker, uansett hvor de kommer fra, ønsker et rolig, trygt og fint liv. Vi forstår at barn drømmer om å lære, drømmer om å leke og drømmer om å være trygg. Vi forstår at voksne vil at deres barn skal vokse opp i en verden der frihet og godhet seirer. Vi forstår at det vanlige og ”kjedelige” A4 livet med skole, lekser og trening er noe mange barn bare drømmer om å oppleve. Vi forstår at disse barna har reist langt, reist fra hjemlandet, kulturen, språket, venner og familie. Vi forstår at mange har risikert livet og sett nære miste det på veien.

Og nordmenn ønsker å hjelpe. En undersøkelse gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Redd Barna viser at den norske befolkning har en grunnleggende positiv holdning til barn som har flyktet til Norge. Så mye som to av tre mener at barn som har flyktet til Norge bidrar til et positivt mangfold i samfunnet. I tillegg ser vi at folk bidrar for å hjelpe flyktninger. Så mye som 85 prosent har bidratt, enten med klær, penger eller tid.

Innsatsen til alle disse nordmennene hjelper barna som nettopp har kommet hit. En 16 år gammel gutt som flyktet alene til Norge forteller at han får et pusterom når han får være med og spille fotball. «Fire ganger i uken spiller jeg fotball. Når jeg løper, beveger jeg meg sammen med tiden. Jeg tør å tenke at når jeg blir voksen skal jeg bli journalist, pilot eller kanskje fotballspiller. At livet liksom er åpent og jeg kan fylle det med hva jeg vil. At det å reise fra mamma, savne henne, tenke på henne, ikke er til ingen nytte, fordi jeg har en fremtid uten krig. Jeg må bare vente litt til, så blir det bedre.»

I 2016 ble 1.599 barn som har flyktet alene bosatt i en norsk kommune. På spørsmålet om man selv kjenner noen flyktninger, svarer hele 55 prosent i Nord-Norge at de har flyktninger som nabo. Dette er mye høyere enn i Oslo, hvor 36 prosent svarer at de har flyktninger boende i nabolaget. Det er barn som har fått livet sitt satt på vent, men som nå gleder seg til å begynne i klassen til barna dine, eller til å være med i Kulturskolen på onsdager. De er spente og nysgjerrige, usikre og stolte. De har drømmer. På lik linje med andre barn i Norge.

Men barn som har flyktet til Norge trenger beskyttelse og omsorg. Når de kommer til Norge har de ofte med seg tung bagasje, med vonde opplevelser fra krig, konflikt og en tid på flukt. Disse barna befinner seg nå i vår kommune.

Redd Barna har snakket med mange barn som har flyktet til Norge. De sier at de ønsker å føle seg verdifulle, ha venner og bli tatt vare på. De vil være en del av et lag. Det er enkelt å være på lag med barn. Si hei! Ta barna på alvor. Be politikere oppfylle flyktningbarns rettigheter. Sammen skaper vi et samfunn som er på lag med alle barn!Barna er fremtidens håp. ”De trenger oss!”, lyder det gode budskap. Men hva om det egentlig er vi som trenger dem?