Den siste tiden har eiendomsskatten i Målselv vært et hett tema, og har tildels skapt nasjonal oppmerksomhet. Mandag stilte over 200 innbyggere på et folkemøte på Rundhaug.
Bakgrunnen er at Målselv har gjort nye takseringer av eiendommene i kommunen, og at eiendomsskatten samtidig ble økt til syv promille, som er maksimal sats.
I kommunestyret onsdag ble det naturlig nok en lengre debatt om eiendomsskatten. Det hele begynte med innlegg fra tre innbyggere, blant annet Reidar Karlsen, som var den som sto bak folkemøtet på Rundhaug mandag.
Fikk 308 prosents økning - les saken her (for abonnenter)
Grasrota vil blant annet ha en reduksjon fra 7 til 5 promille. Det vil bety 6 millioner kroner i manglende inndekning på budsjettet som da eventueelt kan tas fra disposisjonsfond.
Folkebladet-TV: – Må klare å drifte kommunen videre
Mange forslag
Etter innlegget til rådmann Hogne Eidissen ba Arbeiderpartiet om gruppemøter.
– Det kan også kuttes på drifta, sier rådmann Hogne Eidissen til Folkebladet. Han anbefaler å ikke bruke midler fra dispensasjonsfondet, men sier at det kan være en fluktvei.
Venstre la frem et forsag på fem punkter som blant annet innbefattet å justere ned og skrive ut eiendomsskatten fra og med 2017 til 7 promille (verk og bruk) og 5 promille (hus og hytter). Partiet ville også at rådmannen stanset alle investeringer, og la frem et forslag til ny investeringsplan og et nytt investeringsbudsjett tilpasset nye driftsinntekter til behandling i formannskap og kommunestyre.
Arbeiderpartiet og Høyre fremmet ved Steffen Jakobsen (Ap) forslag som blant annet gikk ut på skattereduksjon. Partiene vil sette ned promillen fra 7 til 5.
Usosial skatt
Fremskrittspartiet vil på sin side liker ikke eiendomsskatten, som de mener er usosial. Partiet vil bli kvitt eiendomsskatten. Frp fremmet forslag om promillereduksjo fra 7 til 5 promille fra 1. januar 2017, og innføring av bunnfradrag på 400.000 kroner fra 1. januar 2018. Partiet ønsker også å redusere skatten frem mot 2021, og så fjerne den helt.
Å se på bunnfradraget var noe også SV ved Morten Tomter tok til ordet for fra talerstolen i kommunestyret. Tomter påpekte a promillereduksjon vil gi mest skattelette til de rikeste. Men SV fremmet ikke noe forslag.
Senterpartiet var på lik linje med mange av de andre partiene interessert i å redusere skatten fra 7 til 5 promille. Partiet ønsket også en vurdering av muligheten til å innføre bunnfradrag.
Vedtak
Debatten dro ut i tid, og etter hvert ble det holdt nye gruppemøter.
Det hele endte med at forslaget til Høyre og Ap ble vedtatt. Eiendomsskatten settes til 5 promille på boliger/fritidsboliger, og 7 promille på verk/bruk/næring. Forslaget ble vedtatt mot to stemmer fra Frp, som ønsket 5 promille på alt.
Punkt to og tre ble vedtatt mot henholdsvis fem og to stemmer.
Det komplette vedtaket etter forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre lyder dermed som følger:
1. Eiendomsskatten settes til 5 promille for boliger/fritidsboliger mvf 1. jan 2017. Verk/bruk/næring beholder 7 promille.
2. Rådmann bes fremme en sak for budsjettregulering til møte i formannskapet i april 2017.
3. i forbindelse med budsjettprosessen 2018 gjennomgås alle aspekter ved eiendomsskatt som kommunestyret har ansvaret for.
– Vi er fornøyd med forslaget om fem promille. Det setter vi stor pris på. Men jeg personlig, i og med at jeg er leder for eldrerådet, ser gjerne at vi fikk et bunnfradrag fra 2018. Fordi det er en usosial skatt synes jeg det er riktig, sier Per Ivar Klingenberg til Folkebladet.
