TROMSØ: I forestillingen «Et år med magiske tanka» mister Joan sin mann helt plutselig. Det handler om tap og sorg, men også om vilje og livsmestring.
Førsnakk
Før torsdagens visning av forestillingen av Hålogaland Teater i Tromsø, ble Roald og Inger Linaker invitert til førsnakk med teatersjef Nina Wester. De fortalte åpenhjertig om sin opplevelse av å miste barnet sitt brått og brutalt i et terrorangrep, melder avisen iTromsø.
– Da jeg snakket med ham på telefonen etter bombingen inne i Oslo, spurte han om råd til hvordan han kunne ta seg av gruppen med ungdommer fra Troms på best mulig måte. Like etter sa han «Pappa, nå hører jeg skudd». Det siste jeg fikk sagt til ham var at han skulle finne søsteren sin, og at jeg var veldig stolt av ham, fortalte pappa Roald.
Roald jobber som prest, og forteller at han definitivt fikk satt sin egen tro på prøve sommeren 2011.
– Jeg er ikke i stand til å fatte verken denne, eller alle de andre grusomme hendelsene som skjer i verden. Døden har jeg akseptert for lenge siden, men brutaliteten rundt den er vanskelig å fatte.
- Støtten avgjørende
Inger forteller at støtten fra familie og venner har vært avgjørende for hvordan hun, Roald og Hanne har taklet tiden etter 22. juli.
– Vi har støttet hverandre, og fått støtte utenfra. Jeg hadde i tillegg en veldig imøtekommende og ivaretakende arbeidsgiver. Det har nok vært helt avgjørende for at jeg er i jobb i dag, sier hun.
Søster Hanne Linaker (21) studerer i dag på UiT–Norges arktiske universitet i Tromsø.
– For meg tok det lang tid å ta hverdagen tilbake. Da hjalp det at skolen bøyde og tøyde på regelverket, slik at jeg ble ivaretatt på best mulig måte.