har i sitt Militærfaglige Råd vist en arroganse overfor Bardufoss flystasjon som er uten sidestykke. Forsvarets hovedbase for helikopter, som er vedtatt av Stortinget, fjerner han uten en drøfting i sin oversikt over Forsvarets operative struktur. Var han ikke kjent med dette, eller håpet han at et slikt vedtak fra Stortinget bare skulle passere?
VIDERE VIL forsvarssjefen overføre 339-skvadronen til Rygge. Oppdraget til 339-skvadronen med taktisk transport som har gitt Hæren nødvendig luftmobilitet, fleksibilitet og hurtig medisinsk evakuering opphører og skvadronen får et oppdrag kun for spesialstyrkene og med bistand til politiet. I all offentlighet uttrykte Generalinspektøren for Hæren at dette var en løsning han ikke var enig i. Når Forsvarssjefen sier at den fremtidige transportstøtten og hurtig medisinsk evakuering for Hæren kan gjøres av maritime- og mobiliseringshelikopter er nok dette mot bedre viten.
NE OPPTRENING av denne type kapasiteter vil gå på bekostning av allerede prioriterte oppgaver, og i en gitt situasjon kan ikke helikoptre være to steder samtidig. Evnen til hurtig medisinsk evakuering i forbindelse med operasjoner er en nødvendighet og en forpliktelse overfor våre vernepliktige og yrkesmilitære.
NÅR FORSVARSSJEFEN ytterligere i sitt fagmilitære råd sier at Bardufoss flystasjon reduseres, hva mener han egentlig? Mener han at Forsvarets sin del av driften av Bardufoss lufthavn skal legges ned, at Luftforsvarets flygerskole skal flyttes - eller ønsker han rett å slett å flytte flere helikopter fra Bardufoss til andre steder i landet?
DET REGISTRERES at Evenes som fremskutt operasjonsbase for kampfly krever en betydelig oppgradering og ikke alene kan være mottakbase for allierte forsterkninger i landsdelen. Bardufoss som både hovedflystasjon og flystasjon har i over 60 år vært mottakbase for allierte land- og flystyrker. Er det nå nye vurderinger som gjør Bardufoss flystasjon mer sårbar med sin lokalisering øst av Evenes?
I FREDSTID er det mest kostnadseffektivt å drive styrkeproduksjon, flytimeproduksjon og flyving på færrest mulig steder, samtidig som det er viktig å kunne deployere og operere fra andre baser ved behov. Derfor ble Forsvarets hovedbase for helikopter opprettet på Bardufoss, i Hærens kjerneområde og nært de prioriterte operasjonsområdene til Kystvakta og fregattvåpenet. Tilstedeværelse med helikopter på Rygge, Kirkenes, Haakonsvern, Rena, i internasjonale operasjoner og embarkert på fartøy er løst med detasjement fra hovedbasen.
I GJELDENDE langtidsmelding kommer det frem at i lys av de nye behovene strukturen vil ha og fremtidig utvikling av den tekniske utdannelsen i Luftforsvaret vil fag- og systemspesifikk utdanning overføres til de basene hvor strukturelementene er lokalisert. Hovedbasen for helikopter på Bardufoss er et naturlig sted for en slik utdanning.
DET ER ALL grunn til å tro at Stortinget vil stå ved at Luftforsvaret organiseres med en hovedbase for kampfly på Ørlandet og en hovedbase for helikopter på Bardufoss. Vedtaket om at 334-skvadron, 337-skvadron og 339-skvadronen organiseres under en felles ledelse på Bardufoss flystasjon, hvor også 330-skvadronen organisatorisk legges under hovedbasen gjelder til Stortinget gjør et nytt vedtak. For forsvarssjefen og ikke minst Generalinspektøren for Luftforsvaret kan det ikke være slik at tidligere vedtak og struktur ikke eksisterer når de skal gi sine råd til ministeren.
BARDUFOSS FLYSTASJON har alle forutsetninger for å være Forsvarets hovedbase for helikopter, operere Luftforsvarets flygerskole, mottaksbase for allierte styrker og for å kunne motta den fag- og systemspesifikke utdanningen som helikoptrene krever. Regionen har relevante læringsinstitusjoner innen flyfag og Universitet i Tromsø sin flygerutdannelse er lokalisert på Bardufoss flystasjon. Et gryende forsknings- og utdanningsmiljø innen luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø vil gi ny forskning, som kan vise seg å gi luftfarten ny kunnskap. Dette bør stortingspolitikerne merke seg.