DET FØLTES nesten litt godt å våkne grytidlig fredag morgen å se at skydekket hang lavt nede i fjellsidene. Det er liksom dette som er nordnork sommer.
Si din mening i kommentarfeltet under
DET SAKL liksom ikke være over 30 grader her — og med over 25 grader dag etter dag... nei, det er sånn det skal være i Syden, ikke hos oss!
MEN NÅ HADDE vi altså slitt oss gjennom noen juni-uker med regnbyger og temperaturer som var lavere enn vi kunne oppleve til tider i mars. Man turde ikke gjemme bort snøskufla.
FØRST VAR altså denne sommeren slik at man ikke gikk utendørs fordi det var så kjølig og vått at man heller holdt seg innenfor en radius på fire-fem meter fra sofa (og TV).
SÅ BLE det plutselig varmt. Egentlig skulle jo det bety at nå kunne man utføre diverse sysler utafor husets fire vegger. Men nei, da var det for varmt. Og for ikke å snakke om disse hersens innsektene.
NEI, FØRST var det altså for hustrig å holde på ute, og når det endelig ble temperatur nok, var det umulig å oppholde seg ute — i alle fall for å gjøre noe (f.eks. rydde litt småkratt, som var min opprinnelige plan).
KLEGGEN VAR dessuten så stor at dersom man slo etter den, så ville nok dyrevernet blitt koblet inn.
SÅ DERFOR var det faktisk litt befriende fredag. En slags liten pause for oss «varmefølsomme» nordlendinger. For nå tyder værvarslene på at det blir varmere igjen.
I NORD-NORGE kan man nemlig oppleve ytterpunktene av vær: Syden-stemning ene dagen og Bjørnøya-temperatur den neste. Og det er kanskje det som er så flott!
