HVA GJØR man ikke for jobben? Siste demonstrasjon av jobbens altoppslukende dragsug, fikk jeg virkelig kjenne på tirsdag. Klokka var 20.17, og jeg hadde akkurat fått navnet mitt skrevet inn i boka ved Kvilebua på Varden. 100 meter av turen ned var forsert, før det begynte å vibrere fra sekken.
Si din mening i kommentarfeltet under!
MACBOOKEN HIVES ut av sekken, og mine turkamerater blir etterlatt som to store spørsmålstegn ved stien. Sittende på en mosekledd stein, med praktfull utsikt over Gisundet som var bada seg i kveldssola, ble politikk og drittslenging diskutert (standard prosedyre). Fingrene danser over tastaturet, mens tilfeldige forbipasserende undrer seg over synet som møter dem. Min mor var en av de forbipasserende som rista på hodet, når hun gikk forbi.
ALT VAR selvfølgelig nøye planlagt. Datamaskinens plass i tursekken var ikke noen tilfeldighet. Jobbdagen var blitt brukt på å skrive en politikers tirade, som måtte ha tilsvar. ”Blir utenfor dekning pga. flyreise. Lander ca. 20.30 i kveld. Forutsetter at saken ikke slippes før jeg for kommentert den”, fikk jeg fra den kritiserte parten.
JEG FIKK beskjed om å levere senest klokka 20.30, så ned kom jeg meg ikke. Slikt tvinger frem desperate tiltak, sånn som MacBook på fjelltur. Uansett hvor patetisk det måtte være. Alternativet var å sitte hjemme, og avlyse en planlagt tur med venner jeg ikke hadde sett på alt for lenge. Desperate tider krever desperate tiltak, er det ikke det man sier?
DEN VERSTE innsikta jeg har fått i ettertid av dette, er at jeg har blitt min egen far. Denne gråsprengte karen på snart 50, som enten er på jobb, sitter med jobbdataen eller sover i sin skinnkledde godstol. En far skal ideelt sett være et forbilde, men det får da være grenser. Disse beskrivelsen ville forøvrig ikke vært populære hos gamlingen, men han har ikke tid til å lese avisa, så arven er trygg, selv etter disse ordene.
IRONISK NOK hadde jeg avslutta jobbdagen med et portrett med ei som verken har data eller mobiltelefon (løp og kjøp Folkebladet på lørdag). Moralen hennes var at datamaskiner og mobiltelefoner dro deg bort fra naturen og øyeblikket. Mange kloke ord ble sagt under intervjuet, og det ble oppriktig diskutert og nikka fra min side. Sjeldent har jeg følt meg så truffet av egen dobbeltmoral som når jeg satt på fjelltoppen og jobba.
