JEG ER SÅ heldig at jeg får kjøre hver dag på en vei der skiltene som varsler om humpet vei er fundamentert med betong. Skiltene har stått der i årevis, og «fundamentene» er nok et kraftig varsel om at de skal stå der ei stund. Vi har vel betalt for lite til statskassa...

Hva mener du om skiltinga? Si din mening i kommentarfeltet under!

MEN NOK OM mine egne «plager». Her om dagen var jeg på Dyrøya. Og det slår meg stadig hvor elendig veiene i distriktet er — både inne i tettsteder og i tynt befolkede områder. Så elendig at det rett og slett er en katastrofe! At folk i det hele tatt kan — og vil — godta det!

DET JEG SKAL ta for meg nå er ei skilting som er helt uforståelig — og i beste fall komplett idiotiskog tankeløs.

På vei tilbake fra den nevnte turen til Dyrøya valgte jeg «indre vei» gjennom Skøelvdalen. Det er en vei jeg kan si meg til dels ukjent på. Det er noen måneder siden siste tur der.

FRA BRØSTADBOTN og oppover i dalen er det ikke snakk om mye annet en humper og hull i asfalten. Noen steder riktignok lappet i med noen skuffer asfalt, men like fullt: Det er en (av mange) vei(er) de ville skjemtes av i Guatemala eller på Sumatra!

Så, oppe ved idylliske Skøvatnet blir plutselig asfalten fin. Veien innbyr til 80 kilometer i timen for første gang.

PLUTSELIG — ut av intet — smeller bilen ned i et krater i asfalten. Så hardt at jeg fryktet for understellet (på bilen).

Fram til dette så jeg ikke ett eneste skilt med varsel om humpet vei. Så — etter et par kilometer — er en liten og «ufarlig» hump veldig godt skiltet — fra begge sider.

DA SPØR jeg: Hvem står bak denne hodeløse skiltinga langs norske veier? Er noen ansvarlig? Er det gjort i fylla? Er det gjort for 50 år siden? Hva skjer — finnes det noen merkelige skiltregler som jeg ikke skjønner bæra av?

KJØR forsiktig!