I DAG KOM den offisielle «dommen». Klokka 12.00 ble avisenes opplags – og lesertall for fjoråret offentliggjort og vi fikk vite hvor «populære» landets aviser var i fjor. For antall solgte papiraviser ble det dystre tall i år igjen, også for Folkebladet.

Hvordan kan Folkebladet bli bedre? Skriv i kommentarfeltet under

VI KAN jo dra fram nostalgien om hvordan bra det var før. Det er litt spesielt (for oss som så smått drar på årene) å tenke tilbake til den gang det ikke var papiravis. Eller, rettere sagt, ingen hadde jo hørt begrepet «papiravis» før nettavisene begynte å dukke opp helt på tampen av 90-tallet. Dermed var det kun noe som het avis vi konsentrerte oss om.

Les også: Stor nedgang på papir — stabilt på nett

NYHETSDØGNET endte i noe som het deadline. Det var en frist i passende tid før pressa begynte å rulle på kvelden eller natta, for at avisene skulle rekke ut i tide til post og butikk. I dag har vi ikke denne deadlinen. Det vil si, papiravisa har jo fortsatt en frist, men nyhetene slutter jo ikke for eksempel klokka 23 på kvelden. Nei, på nett er det deadline døgnet rundt.

OGSÅ LOKALT har nettet forandret måten vi jobber på i denne litt forhatte bransjen. Det er ikke bare VG og de store som kjemper mot sosiale medier. Vi skal jo helst være aktuell. Nyhetene skal helst ut fortest mulig, men i motsetning til alle «lokalredaktørene» på Facebook, nemlig Hvermannsen, er for eksempel Folkebladet.no nødt til å få en nyhet verifisert før vi smeller den på nett. Og som alltid, også i «gamle dager», er det jo ikke lenger noen nyhet om alle vet det. Det bare går så svimlende mye fortere nå.

SÅ KAN VI undres over hvor lenge nyhetene blir gratis på nett. Var det medienes største tabbe å gi bort nyheter gratis på slutten av 90-tallet? Kan vi, i det frie internettets navn, fortsatt forvente å få alle lokalnyhetene gratis framover?

MENS DET I DAG presenteres dystre tall for papiravisa Folkebladet, er lesertallene — hvor mange som leser noe i Folkebladet på nett eller papir - ikke er så verst. Problemet er bare at nettet foreløpig er dårlig butikk. For leserne er det gratis, men det koster å lage nyheter, sport og kultur uansett om de skal presenteres i papiravisa, på nett, web-TV eller mobil.

DERSOM dystre spådommer om daglige papiraviser som forsvinner i 2017, og kanskje blir helt borte i 2022, slår til, hvem skal betale for nyhetene? Vil du godta en flom av annonser og sponsinger for å få lokalnyhetene gratis? Vil du «betale» deg forbi noen av annonsene for å få nett – eller brettnyheter? Er du i det hele tatt interessert i nyheter?

NOEN AVISER tar allerede betalt for nettnyheter. Nye Troms i Målselv er en av dem. Riksavisa Aftenposten en annen. Også i Folkebladet snakkes det om betalingsløsninger for fremtida. Når det blir, vet vi ikke sikkert, men at det tvinger seg fram hos de som tilbyr nyheter på nett og mobil er vel egentlig ganske sikkert.

HVOR LANG tid skal det gå før igjen kun begrepet «avis» finnes — nå i form av kun avis på nett? Tenk bare på telefon-begrepet: Først het det telefon, så ble det fasttelefon og mobiltelefon. Og nå sier vel de fleste telefon igjen, ettersom fasttelefonen nesten er utryddet.