DE SISTE DAGENE har det vært fokus på barnehager og sikkerheten til våre mest dyrebare. Jeg skal ikke påberope meg nok kompetanse til å kommentere dette. Mine uttalelser i dette innlegget er kun basert på egen erfaring og superenkle forskning.
Skriv gjerne din kommentar i kommentarfeltet nederst
Les flere Sideblikk-betraktninger her
JEG ER SÅ imponert over alle som jobber i barnehage! For å være ærlig, har jeg ikke vært av typen med «naturlig barnetekke» og derfor heller aldri drømt om å jobbe med barn, som for eksempel i en barnehage. Jeg er ikke spesielt tålmodig av meg, liker ikke høye lyder og har ikke alltid de mest pedagogiske svarene på lur. For å si det sånn. Men jeg syns barn er herlige skapninger, og har «kommet meg» med årene når det gjelder barnetekke. Og så syns jeg, selvsagt helt subjektivt, at min sønn er på toppen av tronen når det kommer til herlige, fantastiske barn.
NETTOPP DERFOR varmer det så vannvittig masse i mammahjertet når vi hver morgen ankommer barnehagen, og blir møtt av smilende ansatte som varmt tar i mot poden. Det er så vidt han har tid til å få av seg yttertøyet og gi hade-kos, før han lykkelig delvis springer, delvis hopper innover i lokalet med matboksen under armen. Utviklingen hans går i rasende fart, og to halvgamle foreldre har fullt opp med å henge med. Sanger synges på rams med bevegelser og det hele, det telles, tegnes, fortelles, spørres og ryddes. Her om dagen kunne han strengt fortelle at når man hoster, må man holde hendene for munnen, for det har de sagt i barnehagen. Hvis han har hatt en dårlig dag, har behovene blitt ivaretatt på best mulig måte. Han har blitt både hørt, sett og forstått.
JEG HAR FLERE venninner som jobber i barnehage. Inkluderende, rause og varme er egenskaper de alle innehar. Mitt inntrykk er at de blir vannvittig glad i barna de omgås hver dag, og de legger ikke alltid jobben fra seg klokken fire. De er genuint opptatt av barnas ve og vel, og de kjenner det i hjertet hvis det har vært tøffe tak. De grubler over vanskelige situasjoner, tenker ut kreative aktiviteter og forsøker å finne gode løsninger — alt dette til langt utover ordinær arbeidstid. Det glitrer i øynene og lyser stolthet når de forteller om barnet som ville gi en ekstra lang kos før hjemreise, eller som kom krypende opp i fanget for å få trøst og kos. Hvor mange andre legger så mye av sjelen og hjertet sitt i barna våre?
TIL STADIGHET ER det forkjølelsesvirus, omgangssyke eller influensa rundt oss. «Æsj, vil ikke bli smitta» tenker vi, og holder avstand fra for mye fysisk kontakt med de syke. Vel, sånn fungerer det ikke i barnehagen. Hvor mange andre trøster og tar barnet ditt i fanget når snørret renner eller oppkasten spruter?
BARNEHAGEANSATTE HAR daglige, store utfordringer utover det å være der for barna våre. Kummerlige lokaler, lite bemanning, foreldre som alle har ulike oppfatninger og formaninger, budsjettkutt og nedskjæringstrusler er noen eksempler. Likevel er det barna våre som er fremst i panna på dem. Barna våre skal få en god dag og fine opplevelser, til tross for de utfordringer de ansatte står ovenfor. Av og til tenker jeg at det er en guds lykke at de er så glade i barn, og henter så mye glede, energi og kjærlighet fra våre søte små. For hadde det ikke vært for det, tror jeg ikke særlig mange hadde ønsket å jobbe i barnehage under til tider særdeles vanskelige forhold.