Publisert: 10.09.2011 kl. 13:34 , Endret: 24.09.2011 kl. 10:03
Derfor har alle på jaktlaget fått instruks om å ordne seg med skikkelig rype-haill før vi stikker til fjells. Og i mangel av annet, får håndholdt haill duge!
Rune René Kristiansen, vaktsjef Folkebladet
NY SESONG, NYE muligheter. Det er det første jeg tenker på når datoen viser 10. september. Og nye muligheter trengs. Gud bedre hvor det trengs muligheter. For atter en gang ble fjorårets jaktekspedisjon en resultatmessig fadese. Nå har riktignok de siste par årene vært deprimerende for rypejegere over hele landet, men jeg har etter hvert utviklet den hypotesen at Pesta hvert år tar med seg både kosten og riva, og hagla med, opp i våre utvalgte jaktmarker for å desimere bestanden på seinsommeren. I fjor ble fangsten på hele seks ryper, alle skutt første dag. Etter det så vi ikke fjæra.
Debatt: Hva mener du om jakt?
DET HØRER MED til historien at etter et par dager med svart hav i fjellheimen, ble motivasjonen til å stå opp klokka dæven og ruste seg for en ny dag med skuffelser merkbart mindre. Og lysten på trøstende dråper på kveldstid merkbart større, så de siste par dagene ble det så som så med morgenjakta. Dessuten hadde vi bunkret mat og drikke i en slik skala at vi så oss nødt til å gå to turer inn til hytta: den første turen fylte vi sekkene med mat, den andre turen med drikke. Og man tar jo ikke med seg drikke NED fra fjellet!
DEN SOSIALE PROFILEN på fjorårets ekspedisjon gikk altså en smule ut over selve jakta, og dermed ble det innkalt til møte i romjula for å evaluere fjorårets rypejakt og legge strategien for årets. En intensjonsavtale om å redusere både medbrakt volum og inntak av edle dråper fram til siste kvelden ble etter litt om og men vedtatt – før det kom et benkeforslag fra storbonden: "– Kan vi ikke ta med oss bare hjemmebrent neste år? Da blir vi karskfulle og slokner tidlig på kvelden, slik at vi kommer oss opp tidligere morgenen etter!" Både han og forslaget ble brutalt klubbet ned.
FJORÅRETS EKSPEDISJON gikk til lottobygda Verdal, noe som vi regnet med skulle gi oss litt ekstra – og sårt tiltrengt – jegerlykke. Det gjorde det ikke. I stedet viste det seg at oddsen for å felle fugl var tilnærmet lik å få sju rette i lotto. Nå er man ikke videre overtroisk – men i forbindelse med fotball og jakt tar man i bruk alle de hjelpemidler man kan. Derfor har alle på jaktlaget fått instruks om å ordne seg med skikkelig rype-haill før vi stikker til fjells. Og i mangel av annet, får håndholdt haill duge!
MEN FLAKS ALENE feller ikke fuglen. Derfor må forberedelsene være optimale før ekspedisjonen starter. For eksempel betaler jeg et voldsomt beløp til det lokale jeger– og fiskerlaget i bytte mot sårt tiltrengt skytetrening. Et par av de andre på jaktlaget har valgt en annen strategi: Å hvile seg i form. Det gjelder også kondisjonen, som har vist en like nedadgående kurve som jaktlykken de siste årene. Det er kanskje ikke så rart, når et utdrag fra den medisinske historikken til jaktlaget viser snadder som diabetes, skiveutglidning i ryggen, testikkelkreft, søvnapné og hjerneslag. Det går også rykter om en mindre hjertefeil og et tilfelle av ALT for høyt blodtrykk. For ordens skyld er snittalderen på et par og tredve år. Når man tenker etter, skal vi regne oss lykkelige om vi kommer ned fra fjellet uten å grave ned noen på turen.
SIDEN HVER JAKTTUR tydeligvis kan være den siste for enkelte av oss, er det i høyeste grad forståelig at det sosiale alltid har vært sidestilt med selve jaktinga på ekspedisjonene våre. For hvert år utvides repertoaret. Denne gangen innebærer det design og import av jaktlagsuniform – T-skjorter med logo – og opprettelsen av en hjemmeside. Et annet nytt innslag på årets ekspedisjon er badestamp på hytta. Det knytter seg STOR spenning til hvordan dette møbelet vil påvirke ekspedisjonsmedlemmene til å oppføre seg på kveldstid... En ting er imidlertid sikkert: Uansett om vi ligger solvarme og mette i lyngen med ei rype hver i sekken, om vi ligger på trynet i myra med sludd, to plussgrader og storm i kastene, eller utbringer kveldens fjortende skål i badestampen – en av oss kommer til å henvende seg til de andre med et glis om kjeften: – Huss på det guta, det e turan som tælle!
