DA HAR VI kommet oss gjennom nok et valg. På vei til stemmelokalet for å gjøre min borgerplinkt mandag var det én liten tanke som plutselig slo meg:

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under

HER LEVER VI i 2015. Det er mer enn 46 år siden de konstruerte en datamaskin som klarte å lande et månedlandingsfartøy på selveste månen. Vi har fått mobiltelefoner som kan bæres på håndleddet, og det finnes biler som kan kjøre helt av seg selv.

OG IKKE MINST kan vi sitte hjemme i vår egen stue, og når vi selv ønsker det bestille flybillett — og betale den med noen tommeltrykk på en smarttelefon. Vi kan ha full kontroll over egne bankkontoer, huslån og pengeoverføringer både hit og dit mens vi sitter på do. Det samme med forsikringer, Nav, folkeregisteret, eksamensinnleveringer og selvangivelsen. Men tror du man kan avgi sin stemme i et valg på en enkel og elektronisk måte i det herrens året 2015?

DU VET NOK svaret: Her må man sette seg i en bil (hvis man ikke er heldig å bo nært et såkalt valglokale) for å komme til stedet de man skal stemme (eller forhåndsstemme). Så skal man altså inn for å avgi papirstemme, som skal stemples, merkes av med kulepenn i manntallet før en person lar oss slippe stemmesedlene opp i en kasse.

I LØPET AV de to-tre siste mannsaldrene har den største fornyinga i det å avgi sin stemme vært de nye og oransje valgurnene, som kom for et par valg siden. Ting gjøres stort sett på samme måte som ved det første ordentlige stortingsvalg her til lands høsten 1814 — og det er noen mannsaldre siden! Resten av verden har stort sett kommet seg videre. Er det forresten merkelig at valgdeltakelsen er så lav som den er?

MEN HVA SKJER med stemmeseddelen etter at du har sluppet den oppi «kassen» og valglokalet lukker døra? Jo, da må en av funksjonærene frakte den inn til kommunens sentral, hvor det skal kontrolleres at man har telt riktig, hvor man så må rapportere inn tallene til sentralt hold. Elektronisk valg i Norge? Nei!

POLITISK uenighet om forsøksordningen var, ifølge Aftenposten, årsaken til at kommunaldepartementet i fjor høst satte foten ned for elektronisk valg i Norge. Ved kommunevalget i 2011 og ved stortingsvalget i 2013 ble det gjennomført forsøk med stemmegivning over nett for utvalgte velgere. Og dett var dett!

FORTSATT MÅ vi bare finne oss i å gjøre borgerplikten på gammelmåten. Kjøre en «unødvendig» tur med bilen, slik som faktisk er upopulært i en verden der global oppvarming er ett av hovedtemaene foran hvert valg, for å få lov til å stemme. Bruke mye papir for å trykke opp alle valglistene til alle partiene, slik at det er nok stemmer dersom alle skulle finne på å stemme på samme partiet.

NEI, NÅ MÅ vi se å gjøre valget til noe enkelt. Vi vil gjøre tinghjemmefra — når vi selv vil. Mens vi gjør ting på «museumsmåten» her til lands, har flere land i Europa i årtier praktisert stemmegiving via brev. Nå har land som Estland og Namibia elektronisk valg for alle, mens vi skal gjøre dette på tipp-tipp-tipps-oldefars måte.

EN ANNEN TING: I dagens elekroniske verden bør man vel kunne slippe å vente til morgenen etter — i Lenvik faktisk formiddagen etter — før de endelig har klart å telle opp alle stemmene, slik at folk får vite resultatet. Kanskje ikke like komplisert og dumt å sammenligne med, men for eksempel en SMS-avstemming i den internasjonale MGP-finalen — ville man brydd seg dersom resultatet kom først dagen etter?

DUMT Å HÅPE, men bør ikke stemming bli enklere til valg 2017? Hæ?