DET ER MAI. Temperaturen er smålunken, såpass at man enkelte dager nesten vurderer å droppe vottene. Småfuglene kvitrer, måsen skvaldrer høyt og usjarmerende og lyset står på. Ja, vi er kommet til den tida på året da det er lyst, lyst, lyst hele tida her i nord. Lyst når man står opp, og lyst når man legger seg – selv midt på natta. Jeg liker det ikke!
Si din mening i kommentarfeltet under!
IKKE ER DET spesielt koselig å tenne stearinlys når «lyset» står på full pinne døgnet rundt. Det er likevel til å leve med, spesielt med tanke på at vi har finfine stearinlysforhold store deler av året ellers. Det verste for min del er at nattesøvnen blir lite lystbetont, eller det vil si – den blir rett og slett en mangelvare. Noe som er litt vanskeligere å leve med, for jeg blir så skrekkelig gretten av å være trøtt hele tida.
LYSET ER SÅ gjennomtrengende. Til tross for mine ultra lystette rullegardiner, så oppleves det som et diskotek i senga - akkompagnert av rytmiske skrik fra DJ måse utenfor. Ergo oppstår det søvnproblemer for sære og sensitive meg. I min lengsel etter mørke kjøpte jeg meg i fjor en nattmaske. Det var verdt et forsøk, tenkte jeg. Og joda, den funket vel greit. Så lenge jeg klarte å overse klamheten som bredte seg over trynet mitt, samt angsten for at maskestrikken skulle skli ned og kvele meg i løpet av nattens mulm og lys.
DET ER MANGE som synes mørketida er hard å komme seg gjennom. For meg er den som blåbærpai å regne. Den lyse årstida her nord for polarsirkelen er langt hardere å takle for søvnforvirrede sjeler som meg. Så til de som synes jeg er litt gretten for tida, så er det bare lyset som plager meg. Forhåpentligvis går de mørke ringene under øynene bort når høsten kommer.
JEG ER NOK et mørkets barn…