I 1917 SKJEDDE det noe i bilverden som man tenker lite over i dag. Da kom verdens første bil med tenningslås, tre pedaler i «riktig» rekkefølge og såkalt H-gir, altså førstegir fram til venstre, andregir bak til venstre og så videre. Det var selvsagt Cadillac som satte standarden for alle biler produsert i årene som kom, og helt fram til i dag.

Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen

I DENNE utgaven av Bilmagasinet har vi vært på tur med elbilen Tesla, som kom i salg for drøye tre år siden. Nok en gang ser amerikanerne ut til å sette standard for fremtiden. Enten man vil eller ikke, så er Tesla verdens første ekte familiebil som verken vil ha bensin, diesel, gass eller andre oljeprodukter for å starte og kjøre. Og med strøm «på tanken» skal du kunne suse avgårde på landeveien i opp mot 60 mil i en romslig bil med plass for sju. Altså ikke så mye kortere enn en bil som går på bensin.

MEN FORTSATT er det altså slik at vi kjører bilen selv i 2015. Men allerede i 1939 ble det snakk om førerløse biler under verdensutstillinga i New York. Iikke før i 2010 avslørte Google at de jobbet med biler som kjørte selv. Og nå har de allerede hatt flere førerløse Toyota Prius ute i den vanlige trafikken i USA. Og det skal ha gått veldig bra. Bilene finner fram helt alene fra A til B. Kun én av disse bilene skal ha vært utsatt for en mindre kollisjon, men det var på en parkeringsplass da et menneske skulle flytte på den. I forrige uke kom en Audi SQ5 til New York etter å ha krysset USA. 99 prosent av turen ble bilen styrt av datamaskiner, og det var både landevei og tett rushtrafikk bilen fikk bryne seg på. Både Volvo og Mercedes sysler med lignende prosjekter.

I STEDET FOR en trøtt og uopplagt sjåfør er det kameraer, lasermålere, 360-graders kamera og datamaskiner som styrer disse førerløse bilene trygt frem. Og en datamaskin er ikke logisk, men den teller, regner og beregner og gjør faktisk ikke feil. Selv om vi av og til kan banne over datamaskiner hjemme eller på jobb, så gjør de kun det de blir bedt om. En trøtt og uopplagt sjåfør, kanskje til og med bakfull, er ikke det beste i trafikken, men det er dessverre mange slike sjåfører i trafikken. Sånn sett vil en bil hvor folk bare kan sette seg inn i etter en fuktig kveld på Go2Gate og si «kjør meg hjem» kunne være en gudegave til nullvisjonen for antall trafikkulykker.

MEN TØR VI sette oss i en bil og slippe ratt og pedaler? Og vil vi det? Det er jo fortsatt mange av oss som faktisk liker å kjøre bil. Hva om det likevel skjer en kollisjon, hvem er da den ansvarlige sjåføren når skademeldinga skal fylles ut — Google, Toyota, Microsoft eller bileieren? Og det ville jo vært morsomt å se hvordan en førerløs bil takler plutselig oppståtte hull i asfalten i 80-sona i Takelvdalen, eller andre nordnorske, skandaløst dårlige veier.

VIL VI I DET HELE tatt overlate rattet til en datamaskin som plutselig varsler om restart når bilen suser i 90 kilometer i timen i møte med et vogntog rundt neste sving? På den annen side; datamaskinene som styrer ABS-bremser, antispinn, antiskrens, minnefunksjoner og andre vitale greier på min 1992-modell (!) Cadillac STS fungerer den dag i dag uten problemer. Så selve teknikken vil garantert være til å stole på — i alle fall så lenge ingen hacker seg inn på systemene.

MEN ET ANNET verdensproblem vi kanskje bør ta inn over oss: Hva om denne teknologien faktisk blir vanlig i alle biler? (utviklinga går fort, må jeg få minne om — for ti år siden var videotelefoni science fiction). Hva om alle busser, drosjer, vogntog, lastebiler, skip, fly, tog samt vare- og personbiler kan kjøre selv? Hva skal folk egentlig jobbe med, og leve av, da?

NEI, JEG TROR vi skal kose oss med hendene på rattet ei stund til. Ha en god vår og sommer på veien — og kjør forsiktig!