Sommeren i nord kom i år på en torsdag. Det har vi hørt brukt nærmest som et ordtak. Men vi kan gjerne si at i år kom våren på en torsdag.
For i år var det en slik vår. Man enset den knapt. Plutselig var bare snøen borte, gresset var grønt, lauvet var på plass på trærne og det var 25 varmegrader.
30. mai tok jeg et bilde hjemme som jeg fyrte avgårde på Snapchat-storyen min. Det viste snøbyger, vind og isende kaldt. Skogen var svart. Man kunne nesten se at trærne krummet ryggen mot nordavinden. Slik var mai.
Selv om vi var på Kanariøyene de to første ukene av mai og fikk vår «fortjente» dose med sol, fikk vi føle en iskald 17. mai hjemme. Og flere ganger i slutten av mai gikk man rundt med en passelig redsel hver kveld for å måtte stå opp dagen etter og legge om til piggdekk igjen på både min og fruens bil.
Nå slapp vi å legge om til vinterhjul, men det var nære på flere ganger. Noe særlig bedre føltes det ikke når Facebook- og Instagram-venner lenger sør i dette kongeriket la ut bilder med utepils i hånda og med antydning om bading i sjøen. Hjemme kunne vi ikke engang se strandkanten under all snøen. Det så rett og slett dårlig ut for en vår, og langt mindre en sommer.
Men så eksploderte det. Fra forrige torsdag til mandag i denne uka gikk vi altså fra svart skog og snø på bakken til grønt lauv, gress og skikkelig sydenvarme. Våren var og ble borte!
Så får vi håpe at bestemor, og mange andre, sin «spådom» om at kaldt og dårlig vær i mai gir en god sommer. Så får vi sammen drite i buksa så lenge sommerjakken passer!
