13. mars braker det løs. I år skal fem jenter dele på ti gutter og vi skal blant annet få bli bedre sjent med den sjueseks år gamle brannmannen, Joachim Solvang - også kalt Tinder-kongen. Det er selvfølgelig «Paradise Hotel» jeg snakker om.

Bortsett fra Tinder-kongen er det stort sett bare smårips med i årets sesong. En hel del veltrente sjueårige pubertetstroll, og Solvang da, som får privilegiet av å nyte den meksikanske sola i to måneder akkompagnert med sigaretter og paraplydrinker så lenge levra rekker.

Om jeg er misunnelig? Trolig en smule, men jeg får samtidig lyst til å «slenge ut puppen og spørre om de er tørste», som en kvinnelig kollega av meg sa, hvis det overhode gir en mening.

Men fra spøk til alvor. Jeg sier som sladderbladet Se og hør: «Hold dere fast». For er det noe jeg gleder meg psykotisk til, er det å få bli bedre sjent med sjueen år gamle Kevin René Gustavsson, som ifølge beskrivelsen, har én drøm i livet –nemlig å tatovere hele kroppen. Tenk om jeg også kunne vært så bekymringsløs og målrettet. I envy you!

Med andre ord er det bare å starte hamstringen av popcorn, for det hersker ingen tvil om at dette er (trash)-TV-underholdning av beste sort. Jeg har trua på at denne sesongen topper de åtte foregående, for tjue (ja, nordlendinger kan tungetrikset) år gamle Martine Johansen fra Bodø er én av deltakerne i år. Hun er ifølge beskrivelsen ikke redd for å si fra. U go girl!

Da er det kanskje betryggende å vite at Morten Monsen Botten - også tjue år fra Bodø er med. Han er politihøyskolestudent og kan gripe inn når Tinder-kongen har fått en Pina Colada for mye og Johansen sier fra.

Hvis jeg skal være 110 prosent ærlig, som jeg svært ofte er, vet jeg ikke hvorfor, men jeg får en slags indre, svulmende, varm og pirrende tilfredsstillende følelse når jeg benker meg foran TV-skjermen med Pepsi Max og fat free popcorn fire kvelder i uka – i to måneder og glaner «pærra», mens snøen smelter utenfor stuevinduet. Men vårens vakreste eventyr? Virkelig?

Definitivt. Om det er de tungt reflekterte diskusjonene, debattene om Norges innvandringspolitikk, kranglene om illumintati faktisk eksisterer, eller hvilken brun uten sol som gjør susen, er vanskelig å slå fast. Trolig er det en god blanding av det hele.

Av en eller annen grunn sitter jeg imidlertid igjen med de samme tankene etter hver eneste sesong: Ikke overtenk, Christian. Det går bra. Og det er egentlig en god lærdom å ta med seg videre i livet. Alt ordner seg. Jeg kjenner jeg får frysninger. Kan det ikke bli 13. mars nå? Og hvor selger de billigst popcorn?