Jeg synes synd på ungdommen

Jeg synes synd på ungdommen som ikke får oppleve hvor artig utelivet på Finnsnes kan være. Som ikke får oppleve å kunne reke mellom uteplasser, som alle er fulle av festglade folk.

Maria Holm Simonsen, journalist i Folkebladet
sideblikk

FULL FEST Bilde fra Suma-festen i helga.Foto: Robin Dalseth

mennesker stimlet til Bil i Nords lokaler i Botnhågen i helga. Det for å få med seg den mye omtalte Suma-festen stelt i stand av initiativtaker Christian Larsen, Finnsnes Forum og bilforhandleren. Initiativtakeren sjøl kunne meddele om en fantastisk opplevelse dagen derpå, og at det virket som om folk virkelig koste seg på festen.

DET KAN UNDERTEGEDE skrive under på. Det var virkelig herlig stemning på Suma-festen. Masse glade folk, deilig musikk og ellevill dansing på dansegulvet. Dansegulvet var faktisk tettpakket av folk som danset, hoppet og klappet til musikken. Alle var med! Ja visst, var det enkelte som tok av, og ervervet litt vel stor plass på ”gølvet”, men det er faktisk akkurat sånn det skal være. Det hadde ikke blitt det samme om man ikke ble litt knuffet til av danseivrige medfestere.

DET VAR UMULIG å ikke kjenne på godfølelsen da musikken til DJ Bobo og Scooter strømmet ut i lokalet. Og det faktum at folk kjempet seg opp på ”høytalerne”, laget for anledninga, var gripende å se for en gammel Suma-gjenger. Det var akkurat som på Suma i de gode, gamle dager rundt millenniumsskiftet. Kvelden ble herlig nostalgisk.

DET ER MANGE faktorer som bidrar til å vekke nostalgien – musikken, bekledninga, drikkevarene og lokalene blant annet. Man må vel likevel bare konstatere at verden har gått videre, så også når det gjelder de nevnte faktorer. For å si det sånn så tviler jeg sterkt på at dattera på 14 plutselig kommer til å utvikle en heidundrende forkjærlighet for Dr. Alban og antrekk a la år 2000. Det skal man kanskje egentlig bare være glad for.


– Heeeeelt fantastisk

Christian Larsen er helt i ekstase etter nattas Suma-fest.

DET VIKTIGSTE momentet – suksessfaktoren og stemningsbæreren , vil uansett være det samme uansett hva kalenderen sier – nemlig folket. Det var så artig å treffe masse kjentfolk i helga, gode venner, mer perfiere venner og folk jeg ikke har sett på lang tid. Og det var også artig å se folkene man ikke kjenner, men som man likevel husker fra den gode, gamle Suma-tida.

I DAG ER jeg svært sjelden ute på byen, og jeg har inntrykket av at det gjelder svært mange. Man gidder ikke, for det er lite folk å treffe på, lite liv og lite stemning. Sistnevnte utsagn er selvsagt høyst subjektivt, og på ingen måte vitenskapelig dokumentert. Påstanden ble likevel på et vis bekreftet da undertegnede i 2010 skrev en reportasje om utelivet på Finnsnes, der folk med erfaring fra utelivets glansdager på 80- og 90-tallet omtalte dagens uteliv som ”bånn i bøtta” De lengtet i stedet tilbake til den tida da det var mer ”brød og sirkus”. Til ei tid da man kunne gå ut på byen på både en tirsdag og en onsdag, og det likevel var fullt hus.

JEG SYNES SYND på ungdommen som ikke får oppleve hvor artig utelivet på Finnsnes kan være. Som ikke får oppleve å kunne reke mellom uteplasser, som alle er fulle av festglade folk. Som omtrent aldri må stå i kø for å komme inne på en uteplass. Og som sjelden får utfolde seg på et vrimlende dansegulv.

DE HAR KANSKJE Messenger, Snap og Netflix. Men det er virkelig bleike substitutter.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her.

sideblikk