Tips Folkebladet

  • SMS/MMS til 2399 med kodeord FB TIPS
  • Epost: tips@folkebladet.no
  • Telefon: Tips Folkebladet 24 timer i døgnet på 77 85 20 20
  • Folkebladet honorerer tips med Flax-lodd

Leserinnlegg

Sjøvegan vgs, best i Troms

 

...men vet alle om det?

I DEBATTEN om skolens positive muligheter i kampen om fremtidens elever mener elevene ved mekanisk avdeling at de er klassifisert som «annenrangs» elever. Undertegnede har aldri sagt at disse elevene er annenrangs. Det som er sagt er at mange av elevene ved avdelingen har følt seg «annenrangs» opp gjennom årene. Så får enhver dra tolkninger til sin fordel som man vil. Bare man kaster et blikk på lokalitetene til denne avdelingen så skjønner man at noe er nedprioritert ved skolen som ellers fremstår som et smykkeskrin.



TVERT OM er det slik at Sarepta-prosjektet taler elevenes sak for å gi utdanningen en betydelig statusøkning, både for elevenes egen del selvfølgelig men også for å synliggjøre at dette er utdanningen som blir meget viktig i fremtiden. Disse elevene blir kanskje den viktigste ressursen vi skal bygge et bærekraftig næringsliv på i Nord-Norge. Da er jeg usikker på hvordan spørsmålet til elevene er utformet – og hvem som faktisk har svart. Det er med undring å registrere at positive og konstruktive initiativ til hvordan vi kan skape en fremtidsrettet og attraktiv skole blir møtt med skepsis og aggresjon fra skolen selv.



SAREPTA BLE i januar presentert for ledelsen ved skolen, som syntes tankene var meget spennende. De fikk grovskissen til prosjektet skriftlig, og der står det også at det ansees å være et stort behov for ei oppgradering av utdanningen, både hva angår faginnhold, bygningsmessig og ikke minst dette med omdømmebygging for å gjøre utdanningen enda mer interessant. Etterspørselen etter denne utdanningen forventes å stige hvert år. Hvorfor har ikke skoleledelsen startet tenkingen rundt dette, endringsprosesser som denne kan umulig være skremmende? Det kan bare føre til større positivitet rundt Sjøvegan videregående skole som igjen sikrer økt tilsøking og trygge arbeidsplasser.



SKOLESTRUKTUR og innholdet i skolen er blitt en viktig del av det å drive nærings– og samfunnsutvikling. Derfor har NASA Salangen ved flere anledninger engasjert seg positivt for skolens fremtid:

Tok initiativet til og var medarrangør av skolens egne teknologidager. Blant annet forelesere fra høyskoler og NTNU i Trondheim. Målsettingen var å øke den allmenne interessen for realfag. 2008.

Etablering av idrettslinje. 2007.

Etablerte kontakt mellom SVS og NTNU med tanke på å kunne tilby 1. året på NTNU her ved SVS. NTNU var positiv. 2008.

Støttet elevorganisasjonen tungt da de kjempet mot skolenedleggelse. 2010.

Sarepta, tilpasning av teknisk/industriell utdanning til behovet i næringslivet. 2012.



DET ER USIKKERT hvordan skolen har videreført arbeidet med disse prosjektene, med unntak av toppidrettstilbudet som ei initiativrik og framsynt kroppsøvingsavdeling har startet opp med suksess. Bare synd at dette tilbudet ikke var nevnt i skolens annonse i Folkebladet – Tema: Utdanning lørdag 25. februar. Et bilag hvor forøvrig både Bardufoss og Finnfjordbotn hadde store positive redaksjonelle oppslag. Hvorfor hadde ikke Sjøvegan et slikt oppslag?



I KAMPEN om skolens fremtid trenger vi flere som engasjerer seg, ikke minst skolen selv. Spesielt bør man se på invitasjonen fra næringslivet om deltakelse i, og utforming av, innholdet i skolen. Bare den bekymringen at det er for få lærlingplasser må føre til at endringsprosesser startes. Hvorfor har ikke næringslivet bruk for lærlingene? Det er dessverre blitt slik at videregående skoletilbud ikke lenger vedtas av politikerne. Ei heller kan det vedtas hvor elevene velger å ta sin utdanning. Skolene må overleve av egen kraft i form av et fremtidsrettet innhold i skolen, tidsmessige lokaler og ikke minst et godt læremiljø.



DET MESTE av dette har vi i dag ved SVS. Dersom vi gjør noen grep angående tilpasning av innholdet i skolen og lokaliteter ved industriavdelingen, så er Sjøvegan videregående skole den beste i hele Troms – og nesten umulig å legge ned! Så må skolen markedsføre dette for alt hva det er verdt. Tidligere var det ca. 80 prosent av elevmassen fra regionen som begynte ved SVS. Nå er dette tallet under 50 prosent, altså er det flere som ikke velger SVS enn som velger det. Dette er bekymringsfullt. Alle regionens ungdomsskoler må hvert år systematisk besøkes og informeres om skolens tilbud, miljø, boforhold etc.



REKTOR Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø har nylig ansatt egen markedskonsulent for universitetet. Det burde kanskje flere utdanningsinstitusjoner gjøre. Et annet viktig tema er samarbeid med Studiesenteret.no i Salangen, som har flere hundre elever som tar utdanning ved flere av landets høgskoler. Å bringe høgskoleutdanning inn som en direkte overgang fra videregående kan vise seg å være svært attraktivt. Å stole på at fylkesråden for utdanning skal bidra i dette arbeidet er neppe klokt. Til det har fylket gjort altfor mange uforutsigbare og lite gjennomtenkte grep i hovedsak med tanke på å redusere budsjettene. Indre Troms videregående skole, felles regionrektor, navnebytte i Finnfjordbotn og nå sist er altså Bardufoss sin skjebne uviss på grunn av forhold i Troms Kraft. Av fylkeskommunenes kjernedrift er det nå bare utdanning som ikke er satt ut på anbud, enn så lenge!



ALTSÅ – INGEN er tråkka på, men kanskje er noen tråkka på tærne. Det må tåles i en slik prosess! Til slutt må jeg minne om at min gode venn og malermester Jens Viktor Steinsund, i en alder av 65 år, på det nærmeste har lagt malerkosten fra seg og utdanna seg til den eneste pyroteknikeren i Nord Norge. Hvorfor det – fordi det var større etterspørsel etter pyroteknikere enn malere, mye bedre betalt og mye morsommere!



«EN ORGANISASJONS fremtid ligger sjelden i å gjøre dagens system bedre. Oftest ligger veien til suksess i å gjøre nye og annerledes ting».



Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen. Du må bruke din Facebook-innlogging for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.Varsle om upassende innlegg her

Tidligere var det ca. 80 prosent av elevmassen fra regionen som begynte ved SVS. Nå er dette tallet under 50 prosent, altså er det flere som ikke velger SVS enn som velger det.

Frode Bruvoll, Nasa, Salangen AS
Folkebladet som E-avis