REGJERINGEN HAR nå i vår lagt fram Primærhelsemeldingen som omhandler fremtidens primærhelsetjeneste. Her fokuseres det på viktigheten av å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Dette er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Gode oppvekstvilkår er et mål i seg selv samtidig som det legger grunnlaget for en god helse gjennom livet. Å investere i barn og unges helse er avgjørende i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi trenger en oppvoksende generasjon med god helse, både fysisk og psykisk. Å forebygge, avdekke og avverge tidlig og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er derfor avgjørende for dem det gjelder, men også for samfunnet.
PRIMÆRHELSEMELDINGEN
fremhever det faktum at psykiske plager er en av de store samfunns- og folkehelseutfordringene blant barn og unge i Norge i dag. Folkehelseinstituttet anslår at 15–20 prosent av barn og unge mellom tre og 18 år har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker. Dette kan være forårsaket av faktorer som vold i hjemmet, omsorgssvikt, overgrep, mobbing, rus, opplevelse av prestasjonskrav mv. Angst, depresjon og atferdsproblemer er de hyppigst forekommendelidelsene i barne- og ungdomsårene. Dette er plager som går ut over barn og unges trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Det er grunn til bekymring når undersøkelser viser at ca ti prosent av unge mellom 15 og 17 år rapporterer å ha selvskadet eller forsøkt å ta sitt eget liv minst én gang, og at om lag èn av fem jenter i 10. klasse oppgir å ha betydelige stressrelaterte/depressive symptomer.
RISIKOUTSATTE barn og barn med psykiske vansker har ofte behov for tjenester fra flere fagmiljø, og på tvers av skillelinjene som går mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen ønsker i Primærhelsemeldingen å legge til rette for etablering av mer ambulant behandling i form av flerfaglige ambulante team hvor man samarbeider på kommunalt nivå med spesialisthelsetjenesten for å styrke tjenestetilbudet og bedre koordineringen.
DETTE ER DET viktig å jobbe for å få til i Lenvik også. I Lenvik kommune er det for eksempel en stadig økende gruppe av barn og unge som strever med skolefravær og etter hvert skolevegring. Disse barna og ungdommene har gjerne svært sammensatte og komplekse vansker, noe som ofte krever langvarig, hyppig og koordinert innsats av hjelpetjenestene. Det er derfor gledelig at det i økende grad skal satses på det forebyggende og helsefremmende helsetilbudet til barn og unge i kommunene.
HELSESTASJONS- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk. I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom en økning av de frie inntektene med 180 millioner kroner. Tjenesten er styrket med ytterligere 270 millioner kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 455 millioner 2015-kroner. Ved å satse på de kommunale hjelpetjenestene, innføre krav til kommunepsykolog i hver kommune, og styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er dette godt nytt for barn og unge! Dette er også i tråd med satsingen som Lenvik kommune skal ha på barn og unge, samt folkehelse.
LENVIK HØYRE ønsker en ambisiøs og aktiv satsing i Lenvik kommune for å gjennomføre primærhelsemeldingen i den kommunale tjenesteytingen. Barn og unges oppvekstvilkår, samt innbyggernes folkehelse skal være i hovedfokus.
LENVIK HØYRE vil:
Styrke skolehelsetjenesten
Styrke PP-tjenesten
Legge til rette for et flerfaglig samarbeid.
Satse på arbeidet med psykososialt miljø, både i barnehager og skole.
Styrke samarbeidet med frivillige lag og foreninger som satser på lavterskeltilbud og aktiviteter rettet mot barn og unge.
Videreføre «Aktivitet og mestring».
Videreføre tilbudet for barn fra 1.-7. klasse på «Frisklivssentralen».
DAGENS BARN og unge er morgendagens voksne – la oss sammen gi dem best mulige oppvekstvilkår! Vi må ikke bare snakke om forebygging og satsing på psykisk helse, vi må også omsette det til handling!