VÅRT LANGSTRAKTE land langt mot nord har alltid vært utsatt for klimatiske forhold som har vært en utfordring for de som bor her. Tidligere tilpassa en seg dette med å være selvforsynt med alt lokalt. Dagens teknologiske levemåte er en avhenging av at all infrastruktur skal være intakt til en hver tid. Ved brudd på veg, jernbane, elektrisitet og telesamband er samfunnet mer eller mindre lammet. Klimaforskerne gjør oss kjent med at vi kan regne med hyppigere ekstreme stormer og større nedbørsmengder som kan føre til både lokale og regionale skader. Hvordan vårt samfunn skal kunne takle dette blir en utfordring.

NORGE ER SÅ heldig at en har større og mindre kraftverk spredd over hele landet. Strømbrudd kan dermed begrenses lokal ved omkopling av nettet. Vi har i dag sammenhengende stamnett gjennom hele landet slik at en kan utveksle kraft både innenlands og med utlandet ved lokale variasjoner i magasinfylling og ved større feil på sentralnettet.

FREDAG 6. FEBRUAR opplevde både Troms og Finnmark det som ikke skal skje. En feil på 132 kV-kraftledningen mellom Kvandal og Silvik førte til at hele nettet med tilhørende kraftstasjner falt ut. 132.000 abonnenter mistet strømmen i kortere eller lengre perioder. Feil på en underliggende kraftledning på 132 kV skal normalt ikke utløse overliggende 420 kV nett med de følger dette fikk.

SOM KJENT DRIVER Statnett med en omfattende utbygging av sentralnettet i hele landet. I Nord-Norge med forlengelse med trolig 420 kV helt fram til Varanger. Gjennom media er de fleste kjent med de omstridte monstermaster gjennom Hardanger. Av naturmessige årsaker blir disse kraftledningene lagt fra bebyggelse, ofte i høyfjellet utsatt for store klimatiske påkjenninger. Dette blei alt registrert forrige vinter under byggeperioden der en fikk skade på grunn av stor islast.

FORMÅLET MED å forsterke sentralnettet er både å sikre strømforsyninga og øket kapasitet. Med større utbygging av småkraftverk og vindmølleparker der en nå har nasjonalt kraftoverskudd, vil all ny kraftproduksjon gå til eksport og 420 kV være gunstig for krafttransport. Skal bare èn 420 kV kraftledning gjennom Nord-Norge erstatte nåværende stamlinjer med lavere spenning, vil en kunne oppleve redusert forsyningssikkerhet ved feil. I Sør-Norge demonteres bestående ofte flere parallelle kraftledninger når 420 kV fullføres. Nye 420 kV traccer legges ofte i vanskelig tilgjengelig terreng i større høyder utsatt for både vind og islast. Dette gjør reparasjoner svært krevende.

300 kV KRAFTLEDNINGEN mellom Aurland og Fardal i Sogn og Fjordane kollapset i en strekning på ca. èn km på p.g.a. nedising. Det tok flere måneder å gjenoppbygge den. Mens linjene lå på bakken registrerte jeg islast under 10 cm diameter, d.v.s. under 10 kg/m! Lokale kraftverk har ofte vært reserveforsyning ved utfall av overliggende nett. Småkraftverk og vindmøller kan ikke nyttes som separat forsyning. De kan kun mates mot spenningsatt nett. Småkreftverk uten reguleringsmagasin er basert på sommerproduksjon da kraftbehovet er minst. For sikring av viktige offentlige bygg ved strømbrudd bør disse utstyres med fastmonterte nødstrømsaggregat med sikker automatisk oppstart.

SIKRERE strømforsyning kan en oppnå med riktig prosjektering og utførelse av anlegga, samt kanskje det viktigste, rutinemessig inspeksjon og vedlikehold av anlegga i samsvar med konsesjonskrava. Når eierne av kraftnett budsjetterer med maksimalt utbytte blir vedlikehold og fornyelse nedprioritert. Elforsyninga er vår viktigste infrastruktur i offentlig eie og burde vært selvfinansiert uten eierutbytte.

FRAM TIL Energiloven blei innført 1990 var nettkostnader og kraft integrert i felles strømpris. Med den nye loven innførte en skille mellom nett og kraft med fri kraftomsetning og lik pris uten flakehalser i hele landet, levert sentralnettet. Dette forutsette sentralnett i hele landet dimensjonert for dette. Dette har ikke Statnett gjennomført i noen områder 25 år etter loven blei innført.

DELER AV Vestlandet, Trøndelag og hele Nord-Norge har hatt begrensa overføringskapasitet og utilfredstillende forsyningssikkerhet med betydelig tillegg i spotprisen deler av året. Tidligere blei overføringskostnaden beregna ut fra fysisk transport fra lokal leveringssted. Nå beregnes spotprisen på sentralnettet som om krafta blir produsert i Oslo. Dette er svært urettferdig for de som bor i distriktene og overfører sine naturressurser til storsamfunnet. Nesten all kraftproduksjon skjer i distrikt-Norge, ingen produksjon i Oslo.