I EN TID med økende og selvforskyldt miljøproblematikk innen lakseoppdrett, velger næringsråd i Tromsøs byregjering å diskreditere miljøpartiet Venstre. Jonas Stein sparer nemlig ikke på visjoner når han vil etablere gigantiske oppdrettsanlegg i Tromsø kommune. Det planlegges for å båndlegge 30 kvadratkilometer for en næring som er iferd med å miste fotfestet.
NÅR NÆRINGSRÅDEN vil ha oss til å tro at det er snakk om grønne arbeidsplasser må imidlertid mannen være pinlig uvitende om hvilken negativ naturmiljøpåvirkning dagens lakseoppdrett representerer. I tillegg til de etter hvert velkjente tilstander som sykdom, lakselus, kjemikalier, resistens, overgjødsling, genetisk forurensning etc, må vi etter mitt skjønn bringe inn at vi her har å gjøre med strukturell dyremishandling i enorm skala, med høy dødelighet.
NÆRINGENS MANGLENDE bærekraft kommer også til uttrykk med forsøket på å gjøre laksen til vegetarianer (grunnet mangel på marint fòr). Man må følgelig importere store mengder plantefòr (70 prosent) - vesentlig soya - og særlig fra Brasil. (Det neste blir kanskje genmanipulert mais og soya, som kan motstå en økning i bruk av sprøytemidler). Omega-3-argumentet vil mao. miste sin gyldighet.
DENNE EKSPORTVIRKSOMHETEN legger beslag på store arealer matjord i en verden der matproduksjonen må mer enn fordobles. I tillegg raseres skogsområder for å gi plass til nye eksportarealer, der urbefolkningen må vike, eller i ”beste” fall gis underbetalte jobber, der arbeidere og miljø langsomt forgiftes med sprøytemidler.
DERNEST SKAL dette fòret transporteres over halve planeten, med store klimautslipp, før det en gang – som ”norsk” laks - havner i godt betalende markeder, som sikrer oppdrettsselskapene enorme inntekter. Vederlaget til lokale kystsamfunn er fortsatt symbolske - i motsetning til forsøplingen.
MAN INITIERER altså politisk at norske, og i økende mon nordnorske kystområder, forurenses for å berike sørnorske og utenlandske profitører. Hvordan kan dette fremstilles som en Nordområdesatsing? Laksen blir jo ikke en gang foredlet i landsdelen!
MEN SÅ HAR jo Tromsøs næringsråd fra miljøpartiet Venstre åpenbart en god alliert i fiskeriministeren fra Høyre, (som i tillegg er petroholiker i Lofoten, Vesterålen og Senja, og har en ubeskjedne ambisjon om å bli fylkesmann i Troms). Minister Elisabeth Aspaker har forøvrig helt andre og mer astronomiske ambisjoner enn selv næringsråd Stein: Hun vil femdoble oppdrettnæringen, fortrinnsvis nordpå. Da får det åpenbart ikke hjelpe at det nå er påvist resistent lakselus i Altafjorden, mens vi avventer neste masserømming til våre lakseelver.
