ET JUSTISMORD er når noen blir frarøvet sin frihet eller tilhørighet uten noen forseelse. Lørdag 12. juli hadde Dagbladet en reportasje om Arvid Nordli som for ca. 20 år siden ble uskyldig dømt for seksuelt misbruk av sitt barnebarn, dommen var på åtte måneder fengsel. Etter 20 år fikk han gjenåpnet saken og lagmannsretten slo fast at Nordli har blitt utsatt for et justismord, der legers feilvurderinger og politijuristens forhåndsdømming dannet grunnlaget til Nordlis tragedie.
I DAG FLORERER det med barnevernssaker, der barn blir hentet ut fra sine biologiske hjem uten at barnevernet har tatt seg bryet med å undersøke bekymringsmeldingenes berettigelse. Barna blir uforskyldt frarøvet sin identitet blant sin biologiske familie. Lov om barnevern er ikke lenger verdt det papiret den er skrevet på. Det er sosionomer fra BUP og barnevernets velbrukte psykologer som mener og synser til fylkesnemnd og rettssystemet, der rettssystemet legger seg langflat for disse fagfolkene som uten underbygning fremmer sine antakelser.
RESULTATET BLIR at foreldrene får oppreisning på flerfoldige titusener fra rettssystemet, for de grove beskyldningene barnevernet og påtalemakta har fremmet mot dem. Mens barnevernet med sitt maktapparat kan fullføre sin gjerning med justismord mot barna, som med tvang blir holdt i fosterhjem, mot sin egen og foreldrenes vilje.
DET KAN HENDE at det ble utført feil i barnevernet før fylkesnemndene ble opprettet. Men den gang det var et folkevalgt barnevern kunne samfunnet vegre seg om det var noen som ikke utførte sine gjerninger i samsvar med lov om barnevern. Vi hadde folkevalgte som holdt byråkratene i ørene, om det var folkevalgte som ikke forsto sitt verv til det fulle, var det anledning hvert fjerde år når det var kommunevalg og fjerne disse fra sine taburetter.
I DAG ER det slik at det bare er byråkrater som styrer barnevernet, der demokratiet med et folkevalgt organ har stengt seg selv ute, uten noen som helst mulighet til å gripe inn overfor et utvalg som er blitt en stat i staten. Der barnevernet bruker taushetsplikten for å forsvare sine lovbrudd. Barnevernet bruker enda psykologer som for 10-12 år siden fremmet den påstand, at en mor hadde en IQ på under 50 for at barnevernet skulle få lagmannsretten kjennelse for å frarøve mora sine barn. Ei mor som etter dette tok fagbrev som helsearbeider og i dag underviser i en skole. Bare dette er så graverende at denne/disse psykologene for lengst burde vert fratatt sine rettigheter til å praktisere innenfor rettspsykologi og slettes ikke kunne få praktisere innenfor barnevern.
FORELDRE OG familier som kjemper mot systemet, kjemper mot vindmøller, den som våger å opponere mot dette systemet blir straffet med redusert samvær med barna. Først var det besteforeldrene som ikke fikk samværsrett, så ble søsknene redusert med samværstid, med den begrunnelse at barnet trengte mere alenekontakt med foreldrene. Kort tid etter dette kommer det anmodning om at foreldrenes samvær skal reduseres fra seks gang i året a, seks timer (36 timer til sammen i året) til to samvær a, fire timer i året.
OM DET ER EN psykolog som mener at biologisk tilhørighet ikke har noen betydning for mennesker og barn generelt, vil jeg påstå at denne personen er kline gal. De fleste av oss fulgte med i TV-programmet Tore på sporet. Der var det barn fra andre verdensdeler som av fattigdom hadde blitt adoptert til Norge og til gode adoptivforeldre. Når disse personene ble voksen ønsket de så inderlig å treffe sitt biologiske opphav. Vi husker alle de gripende gjenforeningssenene med gledes tårer og latter når disse personene fikk treffe sine foreldre, besteforeldre og biologisk familie for øvrig. Er det virkelig noen som tror at norske barn reagerer andelenes? Det er på høy tid at fylkesnemndene blir jamnet med jorden og at politikerne tar tilbake makta. Det er barna som må betale den største prisen for justismordene.
