Regjeringen varsler nå en satsing på praktiske fag i grunnskolen. Dette er gledelig og en helt riktig satsning som NHO har arbeidet for lenge. Kreativitet, samarbeidsevne og fremtidig entreprenørskaps- og innovasjonskompetanse utvikles nettopp i de praktiske fagene.
Teknologiskiftet og fokuset på teoretiske og digitale ferdigheter har over tid trukket et glemselens slør over de praktiske disiplinene i grunnskolen. Kan man hevde at de håndverksmessige ferdigheter, mekanisk og fysisk bearbeidelse av materialer ved bruk av klassiske manuelle verktøy, ikke lenger er viktig kunnskap? Tvert om, hevder stadig flere fagmiljøer. Det er gjennom det praktiske arbeidet, ved å bruke hendenes skapende kraft, at hjernen utvikler seg. Göran Lundborg, professor i håndkirurgi ved Skånes universitetssykehus i Malmö hevder sogar at det faktisk er hånden som utvikler hjernen.
«Vi snakker om hånden som hjernens forlengelse, men hjernen er også håndens forlengelse. Vi vet i dag at hjernen er svært dynamisk og tilpasser seg raskt til håndens krav: En aktiv hånd «vokser» i hjernen og får raskt mye større plass enn en passiv hånd. Du kan si at hånden dermed former hjernen», sier Lundberg.
Når regjeringen nå varsler at de vil innføre praktisk håndverk som valgfag allerede fra høsten 2019, og også sørge for at kunst- og håndverksfaget skal bli mer praktisk rettet enn i dag, er dette en helt riktig satsning. Den nye kunnskapen om hva praktisk håndarbeid betyr for hjernens utvikling gir en ny dimensjon til de praktiske og estetiske fagenes plass i grunnskolen.
Klassisk håndverksutøvelse har en universell verdi. Barna bør kjenne på og bruke kraft gjennom kropp og gjennom verktøy. Det er også viktig å forstå at verktøy brukes ulikt og trenger riktig vedlikehold. Samtidig ligger det i barns natur å finne glede og mestringsfølelse i å skape noe konkret. Koblingen mellom teori og praksis er dessuten viktig for alle fag. Det er langt lettere å forstå mål, vekt og de fysiske lover gjennom praktisk arbeid i verkstedet eller på skolekjøkkenet.
NHO mener likevel ikke at norsk grunnskole skal tilbake til slik den var før L-97. Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med det klassisk håndverksmessige. Derfor har vi foreslått at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted, som blir et rom der elever gis muligheten for å arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy. IPad-er, PCer, smart Boards kan gjerne være samlokalisert med symaskiner og annet verktøy. Slik kan verkstedet bli en slags oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-printing og IKT i relasjon med håndverk. Man behøver ikke å gå lenger enn til Finland, som i en årrekke har innrettet undervisningen på en slik tverrfaglig måte. Resultatene har ikke latt vente på seg.
For at skolene skal kunne ta verkstedene i bruk, trengs lærere som tør og kan håndtere utstyr. Det bør skreddersys kurs i håndverk, verktøybruk og teknologi for lærere slik at de kan følge elevene i undervisningen uten å ha fagbrev selv. Dette bør være meritterende kurs som gir studiepoeng. Lærere i kunst og håndverk bør få fulle stillinger ved skolene knyttet til faget sitt.
Vi tror også at en egen hospiteringsordning for grunnskolen kan gi lærere anledning til å hospitere i bedrifter for en kortere periode, for så å ta med seg oppdatert produksjonskompetanse og håndverksfaglig kompetanse inn i undervisningen på skolen. Tilsvarende kan skolene åpne opp for fagarbeidere til å holde kurs og bidra til undervisningen på skolene. Man kan knytte kontakt med bedrifter om dette, lage egne fadder- eller partnerskapsordninger, og man kan også invitere inn pensjonister og andre frivillige som ønsker å dele kunnskap. NHO ønsker å delta i utviklingen av en mer praktisk innrettet grunnskole enn den vi har i dag. Til beste for alle elever som senere skal ut i arbeidslivet.
