La elevene få en mer praktisk skole, skriver Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson Ap i Folkebladet 14.02.18. Vi som jobber med digitalisering av klasserommet er så hjertens enige. Som stortingsrepresentant som skal bidra til å bygge Norge håper jeg likevel Henriksen sitter med digitalisering på dagsorden for våre unge lovende, også på yrkesfag.

Praktisk erfaring har alltid gitt bedre evne til håndtering av arbeidet som skal utføres, men i den globaliserte, digitale verdenen vi er i, er det avgjørende for dagens elever å lære nye ferdigheter med tekniske læreverktøy i bunn.

Akselerasjonen for digital utvikling har aldri gått raskere og det påvirker alle samfunnslag og bransjer. Da staten lanserte det de kalte Norges smarteste bygg, skulle arbeidsprosessene for byggeprosjektet Digibygg være heldigitale. Slik legges føringer for hvordan fremtiden vil være. Også frisører, rørleggere, fiskere og alle de andre yrkene vi ønsker besatt i fremtiden vil trenge grunnleggende digital kompetanse som samhandling eller digitale arbeidsplaner.

Et digitalisert klasserom handler ikke om dingser. Digitalt læreverktøy, brukt av lærere som har fått opplæring i nye undervisningsformer kan utvide klasserommet: Med VR-briller kan man legge timen til Louvre, en operasjonssal eller et fiskeoppdrett — steder barneskoleelever aldri tidligere har fått lov å sette sine små joggesko. Programmerte droner er ikke bare for militæret, kanskje vi i fremtiden får nybakte brød til frokosten levert digitalt på døren? Teknologiens mulighetsbilde er uendelig, for den som føler seg trygg på håndteringen.

Dette er viktig, for når elever får tilgang til dagens verktøykasse og andre elever blir sittende med gammelt utstyr risikerer vi et digitalt klasseskille. De som mestrer teknologien vil i møte på samme videregående løpe forbi fordi de er bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer, først i klasserommet og siden videre ut i yrkeslivet.

Vi vet ikke hva de nye jobbene vil være, men for mange grupper er behovet for ny kompetanse her allerede. I Roald Dahls «Charlie og Sjokoladefabrikken» skildres det hvordan Charlies fars fabrikkarbeid blir erstattet med en maskin. Med automasjon og inntoget av Industri 4.0 vil robotene ta mange av våre ensformige, farlige jobber. Boken ender heldigvis godt, og Charlies far får jobb som maskinreperatør. For Norges unge lovende er det ikke usannsynlig at de vil oppleve flere slike skifter.

Ifølge World Economic Forum vil to av tre førsteklasseelever i ende opp i yrker som enda ikke er funnet opp. Derfor er det først og fremst evnen til læring og omstillingsvilje som er grunnleggende ferdigheter for dagens elever, så vel som deg og meg. Så hvordan skal vi lære? Fra fyllepenn og trekkpapir til dagens nettbrett-skoler: Klasserommet har også vært gjennom en enorm utvikling. Vi er ikke ferdige når vi har satt strøm på læreboken, men fortsette å utfordre gamle undervisningsnormer. Det er ikke en form for undervisning hvor one size fits all, løsningen er ikke bare sløydbenk til barna. Forhåpentligvis vil dette inspirere stortingsrepresentanten til å heve egne ambisjoner, som akkurat nå virker til å være på litt for vante stier.

Motta nyhetsbrev fra Folkebladet — klikk her for å melde deg på