På fallrepet til 2017, og ved ombordstigningen i 2018, tilsier tradisjonen gjerne en oppsummering. Medieaktiviteten (i nord) rundt Nord-Norgebanen (NNB), har i 2016 og 2017 vært formidabel, og utklippsbunkene synes større enn de har vært siden 1953. I riksmedia derimot, er bremsene stort sett fullt påslått.

De siste par årene har jeg prøvd å resonnere meg fram til underliggende årsaker. Hvorfor skal et — av ytterst få — overskuddsprosjekt innen samferdsel ikke bygges, og hvorfor er stambanen gjennom Nord-Norge en ikke-sak innen de største partiene? Uansett hvilken vinkel man ser det fra, finner man — logisk sett - bare én eneste grunn; demografien. Det meste tyder på at skrekken for stambanen (en økonomisk plussverdi, samt et kjempeskritt bort fra kolonistatusen) er direkte koblet til redselen for befolkningsvekst i nord. At stambanen trolig er det beste middelet for å øke bosetting og bosettingslyst, søkes usynliggjort, og en slik økning synes absolutt uønsket.

Altså er flertallspolitikernes agenda trolig å redusere nordnorsk bosetting. Byene bør gjerne fortsette, selv om de — uten oppland — etterhvert vil visne. Men byene er foreløpig et nødvendig hjelpemiddel for eksploatering av kolonien Nord-Norge.

Blir det billigere å bygge ut stamveiene til firefelts motorveier? Det er nemlig konsekvensen hvis godstransporten på vei skal femdobles, og stamveiene ikke skal bli drapsmaskiner. Er dette i samsvar med klimatiltakene Norge har forpliktet seg til? Er dette en miljømessig bedre løsning enn jernbane, og nedbetaler motorveiene seg sjøl? (Ja, med rikelige bompenger, men det blir dyrt å leve i nord). Får man fjernet privattrafikken (den forsvinner sammen med fraflyttingen), kan selvsagt stamveiene fortsatt fungere som eneste transportløsning. Klimatiltakene? Pøh! Den tid, den sorg.

Nord-Norge som landskap er skreddersydd for stambanen. Langt og smalt betyr det at tilførselsveiene blir korte, og at transport til og fra banen utføres med lettere kjøretøy enn de som er på veiene i dag. Dette vil også spare sideveiene/fylkesveiene, både utbyggings- og vedlikeholdsmessig.

Den andre gruppen er trolig NATO- og EU-interesser. Disse ønsker militære øvingsområder, gjerne så nær Russland som mulig. Slike områder fungerer i særklasse best med liten eller ingen lokalbefolkning. I tillegg kan EU med nordnorsk avfolkning se større muligheter for tilgang til norske havresurser på sikt. Vestlandet blir da alene. Sør- og Østlandet forstår ikke dimensjonene.

Bittert er det å måtte innrømme — både overfor seg sjøl, og andre — at dette tilsynelatende er realitetene i vårt politiske liv; et flertall av våre politikere som ser ut til å være lydige utøvere av pengefolkenes ordre. Skal da vi andre stå som maktesløse tilskuere til at demokratiet demonteres, og plutokratiet overtar?

- Nord-Norge som landskap er skreddersydd for stambanen. Langt og smalt betyr det at tilførselsveiene blir korte, og at transport til og fra banen utføres med lettere kjøretøy enn de som er på veiene i dag, skriver Eivind Sivertsen. Foto: Trond Sandnes