Da har jeg hatt den tvilsomme gleden av å bli utfordret av både leder i Lenvik KrF, Per Inge Søreng, og Oddmar Mathiassen fra samme parti vedrørende blant annet ansettelsesprosessen av rådmann i Lenvik kommune. Jeg kommer ikke til å svare Søreng og Mathiassen fullt ut i de spørsmål de kommer med. Det har jeg noen klare og gode grunner til som jeg vil komme tilbake til litt lenger ned i innlegget mitt.
Saken er den at Lenvik KrF mener at Lenvik Arbeiderparti ikke støtter fagbevegelsen på bakgrunn av at vi ikke var enig med tillitsvalgt i rangeringen av søkerne til rådmann-stillingen i Lenvik kommune. Det er riktig at vi hadde en annen oppfatning av rangeringen av søkerne. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke støtter fagbevegelsen.
Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet trenger ikke å være enige i alle saker som tas opp til politisk behandling. Men vi er enige om en del grunnprinsipper. For eksempel jobber Lenvik Arbeiderparti aktivt for å bedre grunnbemanningen i helsevesenet i Lenvik, og har i flere budsjettforslag foreslått å bruke mer penger på nettopp grunnbemanning. Et annet eksempel er å øke antall lærlinge-plasser. Dette er saker fagbevegelsen og Lenvik Arbeiderparti har felles.
Jeg beskyldte Lenvik KrF for å nærmest være besatt av Lenvik Arbeiderparti, og det står jeg ved. For meg fremstår det klart at hovedfokuset til Lenvik KrF ikke er egne saker, men hva vi i opposisjonen gjør — og da i særdeleshet Lenvik Arbeiderparti.
Det er en alvorlig beskyldning Søreng og Mathiassen kommer med når de hevder at vi ikke er vårt arbeidsgiveransvar bevisst, på bakgrunn av at vi er uenige i rangeringen av de tre topprangerte søkerne til rådmannsstillinga i Lenvik. Jeg svarte på dette i et tidligere innlegg, og kan gjerne gjenta at jeg ikke under noen omstendigheter kan forstå at det er prinsipielt feil å være uenig med posisjonspartiene når det kommer til en så viktig stilling.
Med det mener jeg at vi må få lov til å mene noe om hvem som er best kvalifisert som søker på en slik stilling, da vi står som med-ansvarlig i ansettelsen. Det handler ikke om å ikke være arbeidsgiveransvaret sitt bevisst, men det handler om å gjøre en ærlig jobb for å finne den beste til stillingen. Det at tillitsvalgte var uenig med oss i rangeringen er uproblematisk.
Det er mye jeg kunne skrevet om denne prosessen, men jeg vil ikke gjøre det. Ikke fordi jeg er feig eller usikker på våre valg. Jeg synes det er utrolig synd at Lenvik KrF bidrar til en offentlig debatt omkring dette. Det må være tøft for Bjørn Fredriksen som er ansatt som rådmann i Lenvik å lese om at han blir brukt av Lenvik KrF for å slå politisk mynt på et billig poeng.
Jeg hadde egentlig av den grunn bestemt meg for å overse det siste innlegget til Søreng, men etter at Mathiassen tok over stafettpinnen ser jeg meg nødt til å svare. Jeg vil derfor understreke at Lenvik Arbeiderparti har tillit til nåværende rådmann i Lenvik. Det har vi også gitt uttrykk til han muntlig. Det handlet bare om at vi hadde en annen rangering av de tre søkerne som var rangert på topp. Så enkelt er det.
Jeg kunne lett ha skrevet en bok om oppførselen til dere i posisjonen omkring denne saken. Det er mange som har mye å skjemmes over. Jeg har sett ting i enkeltmennesker som skremmer meg. Det begynner å gå opp for meg hvor farlig det kan være å være uenig med dere i posisjonen. Likevel har jeg bestemt meg for å fortsette å si min mening, selv om truslene og hersketeknikkene sitter løst.
Derfor håper jeg at Søreng og Mathiassen nå kan la denne saken ligge. Om så bare fordi det gjør jobben vanskeligere for nåværende rådmann å ha en offentlig debatt hengende over seg vedrørende sin egen ansettelse. I dette tilfelle vil jeg derfor, av overnevnte grunner, ikke kommentere denne saken ytterligere. Det samme håper jeg at KrF i Lenvik også gjør.
Til slutt vil jeg kommentere Oddmar Mathiassens harselas vedrørende seksuell trakassering, og da spesielt Giske-saken. Jeg mener at dette er et tema som ikke egner seg for fleip. Dessuten skal ikke Mathiassen være så sikker på at slikt ikke forekommer i hans eget parti. Mange ganger har mennesker med såkalt «høy moral» blitt avslørt som noe ganske annet. Jeg foreslår heller at vi sammen tar avstand fra seksuell trakassering, overgrep mot mindreårige eller annen usømmelig adferd.
