Lenvik kommune er i krig. Fienden heter Kommunal Rapport — tydelig en farlig fiende siden kommunen vier mye tid og energi til avisen. Problemet til Lenvik kommune er at de taper denne krigen — noe som har resultert i at kommunen har tatt i bruk desperate metoder. I sitt siste forsøk på å snu denne krigen til sin favør, har Lenvik kommune, ironisk nok, benyttet seg av samme våpen som i seg selv førte dem i krig med fienden, nemlig jussen — et våpen som Lenvik kommune ikke har forståelse eller kunnskap til å håndtere.

La oss da se på jussen og se om denne, meget alvorlige, anklagelsen mot en veletablert og seriøs avis er et genuint lovbrudd eller bare et håpløst forsøk fra Lenvik kommune på å vri fokuset bort fra de reelle utfordringer og lovbruddene som Lenvik kommune sliter med. Da er det i særlig grad straffeloven § 205, bokstav a) som er aktuell i denne saken.

Av straffeloven § 205 bokstav a) av fremgår det: «Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som uberettiget og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til.»

Ordet som er av vesentlig betydning i denne konteksten er «uberettiget». Av forarbeidet til denne loven fremgår det at «uberettiget tilgang til et lukket møte vil typisk foreligge om gjerningsperson sniker seg inn, eller skaffer seg adgang ved å utgi seg for å være en annen».

Som vi har hørt av uttalelsen fra informasjonssjefen fant samtalen sted i et offentlig rom. Selve opptaket var dermed ikke utført i et lukket møte, journalisten har verken sneket seg inn eller skaffet seg adgang ved å utgi seg for å være en annen, og det var heller ikke utplasser ulovlig avlyttingsutstyr i lokalene. Tvert imot, både selve møtet i kontrollutvalget og den henviste samtalen var åpent, og tilstedeværelse av journalister var meget kjent for alle involverte parter. Hvis samtaleaktører ønsket å holde innholdet i samtalen som hemmelig, da kunne de veldig enkelt trekke seg i et lukket rom — noe som de ikke gjorde.

For at opptaket skal defineres som hemmelig, må den ha vært anskaffet uberettiget — noe som tydeligvis ikke er tilfellet i denne saken. For å ikke nevne at loven praktiseres meget restriktivt og det skal mye til før man blir dømt etter denne loven — noe som fremgår meget tydelig når vi leser gamle straffedommer.

Det er meget betenkelig at Lenvik kommune bruker energi på slike saker velvitende hvilke utfordringer kommunen egentlig har. Det er også betenkelig at kommunen ikke tar seg tid til å analysere loven nøye før de går ut og uten grunnlag skyter mot en respektert fagavis. Min sterke anbefaling til Lenvik kommune er å bruke tid og energi på å bli bedre på det de tydelig er dårlig på, i stedet for å skyte budbringeren hver gang noen fremsetter kritiske innvendinger mot kommunen.