Jorda er fortsatt rund

OVERSKUDD - Stambanen skulle forlengst vært bygd, uten hensyn til økonomisk overskudd, slik vi ser det gjøres med mindre viktige baner ellers i landet, kriver Eivind Sivertsen.Foto: Trond Sandnes

Ønsker man ny befolkningsvekst i nord, bygger man banen

Eivind Sivertsen, Bardufoss
debatt

For få dager siden kjøpte jeg en globus. Den forrige forsvant i loftsryddinga for femti år sida. Globusen har jeg savnet. Sånt var ikke «in» mer, og fant man en, kosta den skjorta. Men nå har jeg altså en, til 349 kroner og med lys inni.

Det ligger et paradoks her. Jo mer akademiserte vi blir, jo større synes «Jorda er flat-bevegelsen» å bli (i styre og stell ikke minst). Det eneste avvik fra «jorda er flat», er når kursen peker nord. Da går det oppover. Opp til Kirkenes, opp til Tromsø. Eller «oppi der». Og jo lengre nord, jo brattere blir det.

Derfor kan vi naturligvis ikke bygge jernbane i nord. Det er helt klart at får man ikke festa banen skikkelig oppi der, risikerer vi at den raser ned i hodene på oss her på flatlandet.En globus er effektiv medisin mot dette. Der ser man at ved å fortsette nordover, går det snart sørover igjen. Og snur man globusen, er plutselig Tromsø ned, og Oslo opp. Skummelt? Så kan man diskutere resten av tida om hva som er sør og nord, og opp og ned, i verdensrommet.

Det spesielle er at på globusen — som sikkert er laga i Kina — er bare Bodø og Narvik tegna inn på Nord-Norge. Har det sammenheng med at disse to har jernbaneforbindelse, og at den største byen Tromsø — som er uten – derfor ikke er verd å ta med?

Den 24. november la «ministeren for samferdsel i sør» fram sin bestilling av jernbaneutredning i nord: Fra Det Kongelige Samferdselsdepartement til Jernbanedirektoratet. «Oppdragsbrev — oppdatert kostnadsanslag jernbane Fauske-Tromsø».

Men fleip tilside. Hvorfor Harstad — byen til den gamle jernbaneforkjemper Magnar Hellebust — er utelatt, vet jeg ikke. Men det har muligens sammenheng med at oppdraget skal baseres på utredningen fra 2011, hvor Harstad-sporet ikke var tatt med. 2011-utredningen var egentlig ingen utredning av Nord-Norgebanen (NNB), men mest en røyklegging av banens betydning, hvor prosjekter i våre naboland fikk større plass enn NNB. Den heter da også «Jernbanens rolle i nord». Likevel inneholder den positive indikasjoner for Nord-Norgebanen i form av fraktprognoser.

Den hittil grundigste — og fremdeles verdifulle — utredningen, konsekvensutredningen av 1991-92, synes holdt unna. Dette forstår man godt om man setter seg litt inn i Hovedplan 1992, og påfølgende håndtering i 1993-94. Det vil si at man forstår det, hvis hensikten er fortsatt neglisjering av stambanen gjennom Nord-Norge. Da forslag om den ovennevnte nybestillingen (av 24. november) ble tatt inn i NTP (Nasjonal Transportplan) tidligere i år, oppfattet jeg det som et bein, slengt til oss bikkjene for å stoppe bjeffingen. Håper inderlig jeg tok feil, og at dette er et seriøst innspill i arbeidet for stambanen gjennom Nord-Norge, og slett ikke en del av elitens motstandsarbeid mot banen, den banen som er nåtidens viktigste norske samferdselstiltak.

Uansett. Vi — og de som følger etter oss — vil fortsette inntil Nord-Norge blir oppfattet som en likeverdig del av Norge. Stambanen skulle forlengst vært bygd, uten hensyn til økonomisk overskudd, slik vi ser det gjøres med mindre viktige baner ellers i landet. Og her nord forventer vi at banen skal lønne seg, også samfunnsøkonomisk. At den vil gå med driftsoverskudd (kapitalutgifter unntatt) var beregnet allerede for 25 år siden. Denne saken har med regionens utvikling og likeverd å gjøre. Ønsker man ny befolkningsvekst i nord, bygger man banen. Ønsker man tilbakegang, lar man det være. Så enkelt er det.

Til de 80 prosent av Troms-folket som går inn for Nord-Norgebanen, og til øvrige støttespillere i sør og nord, vil jeg ønske ei riktig god jul. Men tar også med de 20 prosentene av tvilere og motstandere i ønsket. Håpet er at 2018 må bli et godt år for alle, og spesielt for stambanen gjennom Nord-Norge. Godt nytt år!