En regional drivkraft i Midt-Troms

SPESIELL - Midt-Troms er en region som skiller seg ut på mange vis. Ett eksempel er Profilgruppa, som i år kan markere sitt 25-årsjubileum, skriver Petter Arbo. Her er Profulgruppas medlemmer på tur til Hammerfest og Snøhvit i 2006.Foto: Trude Mørkved

Gjennom Profilgruppas arbeid har de fått en solid arv å bygge videre på

Petter Arbo
debatt

Midt-Troms er en region som ofte havner i skyggen av Tromsø og Harstad. For å understreke at regionen har mye å by på, brukes gjerne slagordet «Midt-Troms — et Norge i miniatyr». Det blir pekt på at regionen strekker seg fra kyst til innland, har en variert natur og kultur og kan oppvise et allsidig næringsliv.

Dette kan muligens lokke travle turister. Her får de nok et tilbud om å oppleve «Norge i et nøtteskall». Men hvor treffende er det å omtale Midt-Troms som et slags nasjonalt tverrsnitt — en fortettet utgave av det meste? Kanskje det er mer relevant å framheve det spesielle og unike? For Midt-Troms er en region som skiller seg ut på mange vis. Ett eksempel er Profilgruppa, som i år kan markere sitt 25-årsjubileum.

Profilgruppa er en tverrsektoriell sammenslutning som omfatter nærmere 50 bedrifter og offentlige virksomheter. Det hele startet i 1992 da seks bedrifter gikk sammen om å opprette et sponsorteam for Finnsnes IL Fotball. Det konkrete målet var å få fotballaget opp i 2. divisjon, noe som skulle bidra til å styrke regionsenterets profil og tiltrekningskraft og heve selvfølelsen blant regionens innbyggere. Det ble også etablert et kulturfond for å støtte opp om det nye kulturhuset.

De deltakende bedriftene fant imidlertid raskt ut at dette ble for snevert. Etter få år ble derfor Profilgruppa omdefinert. Det ble åpnet for flere medlemmer. Nedslagsfeltet ble utvidet til hele Midt-Troms, og formålet ble å fremme kompetanseheving, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Blant dagens medlemmer finner vi derfor også fem kommuner, Midt-Troms regionråd og Forsvaret.

Profilgruppa har i mange år hatt et relativt fast program. Det blir gjennomført åtte til ti møter i året. Møtene har litt ulikt format. De fleste legges opp som debattmøter eller seminarer med eksterne foredragsholdere. Her innleder sentrale politikere, næringslivstopper og andre, og temaer har for eksempel vært utviklingen i nordnorsk økonomi, eierskap og filialisering, EØS-avtalen, regionale ringvirkninger av OL, samferdselsutbygging, omstillingene i Forsvaret, framtidige miljøutfordringer og hva som må til for å skape en attraktiv region. Det arrangeres også bedriftsbesøk, og Profilgruppa har i en årrekke hatt dialogmøter med Tromsbenken om statsbudsjettet og andre aktuelle saker. I tillegg gjennomføres det studieturer. Turene har gått til andre regioner i Norge, til utlandet og på kryss og tvers i Midt-Troms.

Profilgruppa er spesiell fordi den samler ledere på tvers av næringsgreiner, bransjer, sektorer og politiske skillelinjer. Det er blitt en viktig faglig og sosial møteplass i regionen. Det er hele tiden en viss utskifting blant medlemmene, men det er også en betydelig stabilitet. Deltakerne legger derfor vekt på at de får knyttet kontakter og utvekslet erfaringer. De ser sin egen virksomhet i en større sammenheng, og de lærer mer om felles regionale utfordringer og muligheter.

Samtidig har de det hyggelig. Profilgruppa er med på å sette agendaen gjennom de temaene som tas opp og de innlederne som blir invitert. Gruppa har også fungert som et utgangspunkt for mange initiativer og innspill. Disse har nettopp latt seg koordinere via de nettverkene som er opparbeidet. På grunn av sin tynge og sitt renommé blir gruppa tatt seriøst og lyttet til.

Profilgruppa kan betraktes som en selvbestaltet og udemokratisk maktfaktor – en konkurrent både til folkevalgte organer og til andre interesseorganisasjoner. Men jeg tror det er mer fruktbart å se den som et supplement. Den skaper kontaktpunkter, bringer inn et mer helhetlig perspektiv på nærings- og stedsutvikling og gjør det mulig å kombinere ressurser. Dette har vært viktig for regionen.

Profilgruppa har vært en pådriver for å bedre kommunikasjonene og styrke kompetanserekrutteringen, og den har lagt grunnlaget for mange felles løft. Det var også visjonen i invitasjonsbrevet som Børre Lien skrev i 1992 for å få de første næringsdrivende med. Samarbeidet med Finnsnes IL Fotball ble da omtalt som en «prøvestein på næringslivets evne til å løfte i flokk til felles beste. Lykkes vi her — kan andre tiltak følge i neste omgang». Blant de siste initiativene er Profilgruppas traineeprogram og Sjømatklynge Senja.

Det er flere andre regioner som gjerne hadde ønsket seg noe tilsvarende som Profilgruppa. Men Midt-Troms er ikke lett å kopiere. Det handler om regionstørrelse og plassering. Det handler om et høyt innslag av lokalt eide og oppegående bedrifter. Det handler om en forståelse av gjensidige avhengigheter mellom ulike virksomheter. Og ikke minst handler det om noen offensive og kreative ildsjeler, med stor evne til å samarbeide og bygge allianser.

Profilgruppa står nå foran et generasjonsskifte. Initiativtakerne er på vei ut, og en ny generasjon er i ferd med å overta. Gjennom Profilgruppas arbeid har de fått en solid arv å bygge videre på. Ambisjonen vil neppe kun være å representere «et Norge i miniatyr».