For en sterkere region i nord

SÆRSTILLING – Den nordligste regionen, med grenser til tre land, vil i tillegg komme i en særstilling hva angår operasjonalisering av nasjonal politikk som angår det arktiske og nordområdene, skriver Ane-Marthe Sani og Roar Sollied.Foto: Trond Sandnes

Vi mener at større regioner gir større mulighet til flere oppgaver og ansvar på lavere nivå enn staten.

Ane-Marthe Sani (KrF) og Roar Sollied (V)
debatt

Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene Troms og Finnmark skal slå seg sammen og være én organisasjon fra første nyttårsdag 2020. Før prosessen er kommet i gang har Fylkestinget i Finnmark stemt imot, mens Troms har stemt for en større region lengst nord i Norge. Uansett er det Stortinget som er tillagt myndighet til å avgjøre inndeling av kommuner og fylker i landet. 31. oktober møttes fylkespolitikerne samlet for første gang i Kirkenes, etter innkalling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

De fleste medlemmene av de to fylkeskommunene var så langt fremmede for hverandre. Men politikerne innenfor landsdekkende partier kjenner hverandre i stor grad fra før. Møtet viste at partilagene i de to fylkene viste gjennom en rekke fellesforslag at de allerede hadde funnet hverandre. Det er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet i en politisk styrt organisasjon.

Det ble fremmet 34 forslag i løpet av debatten. Det ble stemt over hvorvidt de skulle oversendes forhandlingsutvalget, og et flertall på 40 av 70 stemte for det. — Var forslagene bortkastet? Nei, de tas med videre i forhandlingene. — Var drøftingene bortkastet? Nei, de synliggjorde, nyanserte og begrunnet ytterligere hva grupperingene mente. —Tapte noen i det første fellesmøtet ved inngangen til en utfordrende prosess? Ingen. Og det kan faktisk være et poeng.

Skynde seg langsomt. Omstilling krever tid, iallfall mer enn et dagsmøte. Det handler i dette tilfellet om en tung prosess mellom to organisasjoner, der begge har grupperinger for og mot sammenslåing, der et klart flertall i Finnmark fylkesting har uttrykt at de ikke vil sammenslås. Det handler om to fylkeskommuner med flere forskjellige utfordringer, med to forskjellige styresett. Prosessen framover må bli en bevegelse der man bygger tillit hverandre, at man vil hverandre vel. Så handler det om at utfordringene ikke skygger for de nye mulighetene. Vi velger å ta tak i de nye mulighetene.

Desentralisere makt. KrF og Venstre har ønsket sterkere regioner for å flytte mer makt og avgjørelser fra staten ut til regionene og kommunene. Vi vil redusere antall statlige innsigelsesmyndigheter. Vi vil i tillegg ha flere statlige arbeidsplasser ut fra hovedstaden, og vi vil ha større geografisk samsvar mellom fylkeskommunene og statens egne regionale inndelinger og gjerne overta noen av statens regionale virksomheter for bedre samordning med øvrig fylkeskommunal virksomhet.

KrF og Venstre ble på Stortinget avgjørende for fylkesnivået, et forsterket regionalt nivå. Et bortfall av fylkesnivået ville gitt en enda sterkere stat eller dominerende storbykommuner, med et stort og grisgrendt omland som tapere. Selv det mest optimistiske kommunekartet til statsråd Sanner hadde gitt for svake kommuner til å erstatte fylkeskommunens regionale oppgaver innenfor planlegging, utdanning, samferdsel, kulturforvaltning.

Den mest spennende regionen. Et ekspertutvalg jobber med hvilke nye oppgaver de nye fylkene skal ha. Vi mener at større regioner gir større mulighet til flere oppgaver og ansvar på lavere nivå enn staten. Den nordligste regionen, med grenser til tre land, vil i tillegg komme i en særstilling hva angår operasjonalisering av nasjonal politikk som angår det arktiske og nordområdene. Med naturressurser, innovative mennesker, kunnskapsbygging og mangfoldig kultur vil vi utgjøre landets mest spennende region: Troms og Finnmark fylkeskommune, — den arktiske regionen.