Kjære 70-årsjubilanter!

Kronikk

70 ÅR I et kort innlegg kan det bare bli glimt fra Lenvik KrFs 70-årige historie, skriver Oddmar Mathiassen (t.h), her sammen med Per-Inge Søreng.Foto: Trond Sandnes

300 fibertråda tvinna sammen gjør at et tau blir sterkt — tåle stor belastning. Må vi i KrF tenke og handle etter det.

Oddmar Mathiassen, Silsand
debatt

I et kort innlegg kan det bare bli glimt fra Lenvik KrFs 70-årige historie. Møteprotokollen fra startåret 1947 er ikke bevart, men fra Riksarkivet og Troms KrFs første protokoll har jeg en del. I protokollen fra de tre første startåra fant jeg navn på 55 av Krfs kontaktpersoner fra 17 Troms-kommuner, men ingen fra Nord-Troms. Først på 70-tallet kom Nord-Troms sterkt med. I nevnte protokoll fant jeg disse KrF-pionerene fra Lenvik: trygdesjef Sigurd Larsen, Aspelund, skolestyrer Rikvald Skåheim, Heimly, Finnsnes, lærer Johanna Settem Seljestad, Finnsnes, emissær Sverre Nordås, Rossfjordstraumen, kjøpmann Hindberg Simonsen, Grasmyr, gårdbruker Ole Simonsen sen., Grasmyr og gårdbruker Harald Knutsen, Grasmyr.

Sigurd Larsen var fra — 47 den første kommunestyrerepresentant for Lenvik KrF. Signe Paulsen var medlem av det første fylkesstyret i Troms KrF. Pionerene hadde nettopp opplevd fem år med krig, okkupasjon. Troms KrFs første leder og første stortingskandidat, lensmann Gustav Fagerthun, den gang Dyrøy, var tysk fange under krigen. Pionerene hadde slik spesielt opplevd at vår kristenarv var som ei ballast i stormkastene fra nazismens umenneskelig ideologi, blant annet med sortering og gassing av uskyldige mennesker. Dette krevde samling om verdier — derfor valgte pionerene et parti hvor kristelig og folkeparti var sentralt.


Partilederen kommer når KrF feirer 70 år

Partileder Knut Arild Hareide er blant gjestene når Lenvik, Sørreisa og Troms Krf arrangerer felles jubileumsfest på Finnsnes 1. november.

Både på landsplan og lokalt hadde KrF to topp-perioder på - 70 og - 90-tallet. Ved stortingsvalga i -73 og - 77 fekk KrF valgt 20 og 22 stortingsrepresentanter. Det var i en periode Lars Korvald var KrF-leder og statsminister i ei sentrumsregjering, som blant annet forhandla fram en frihandelsavtale med EF/EU.

I 73 fikk Troms KrF valgt sin første stortingsrepresentant, Per Aas, etter at fylkespartiet hadde stått på fra - 47 i 26 år. Fylkessekretærene Nils Pedersen fra Lenvik og Jorid Bakkland fra Sørreisa utførte et viktig arbeid. Nils fikk starta KrF-lag i alle Troms-kommunene. Den andre topp-perioden kom ved stortingsvalga i 1997 og 2001 med 25 og 22 stortingsrepresentanter.

Det var under regjeringa Bondevik 1 — også ei sentrumsregjering. Valgerd Svarstad Haugland var KrF-leder og statsråd. I møte med Valgerd opplevde velgerne at folkepartiet KrF var folkelig. «Eg trur på eit åpent parti — eit parti også for dei som har eit noko fjernare forhold til Vårherre,» sa ho.

I Korvald- og Bondevik-perioden opplevde KrF toppvalg - både ved stortings-, fylkestings- og kommuevalg. Ved kommunevalga både i -75 og –99 fekk Lenvik KrF valgt seks representanter. Troms KrF fikk valgt seks representanter ved det første direkte valget til fylkesting mot tidligere ingen faste.

Ved stortingsvalget i - 97 stemte 1213 KrF i Lenvik — hver 5. velger. «KrF til himmels,» skreiv TF. Men ved kommunevalget i 2003 og stortingsvalget i 2005 opplevde KrF en bratt nedtur. Stortingsgruppa blei halvert fra 22 til 11.

Nedturen starta under og etter regjeringa Bondevik 2 (KrF, V og H). Upopulære nedskjæringer — også med mindre overføringer til kommunene med «Jern-Erna» som kommunalminister — var kanskje en årsak. I boka «Valgerd — eit portrett» av BT — journalisten Olav Kobbeltveit er nedturen omtalt — også ei ond sak kalt «Medhaug-saka».

Ved de tre siste valga etter nedturen har oppslutninga om KrF endra seg lite. Nedturen starta ikke etter at Knut Arild Hareide blei KrF-leder. Med nåværende mindretallsregjering av H og FrP kan faktisk Hareides parti få muligheter til stor innflytelse med sine åtte representanter. VG kan på nytt få rett i det avisa tidligere har skrevet slik: «Blott ved sin eksistens har KrF påvirket norsk politikk.»

I alt dette forteller ei meiningsmåling utført av SENTIO i 2009 at 18 prosent hadde enten stemt eller sterkt vurderte å stemme KrF. Både denne målinga og nevnte toppvalg viser at KrF har muligheter.

Så litt om KrF i Lenvik-politikken. 29 faste representanter har gjennom 70 år representert Lenvik KrF i kommunestyret — i tillegg mange vararepresentant. Alle disse er nevnt i jubileumsheftet i sine perioder. Fire av KrF- representantene har hatt fra 16 til 24 års fartstid — lengst Per Inge Søreng med 24 år inkludert inneværende periode. Per Inge er fortsatt leder i Lenvik KrF etter 50 års medlemskap.

Da det i -71 blei valgt en KrF-ordfører i Lenvik, skreiv Troms Folkeblad, blant annet dette: «Arbeiderpartiet tapte alt» Det absolutt sensasjonelle skjedde da det nyvalgte kommunestyret i Lenvik hadde konstituerende møte -. Etter 2. gangs avstemming fikk skolestyrer Oddmar Mathiassen, KrF, 23 stemmer, mens 22 stemmer ble avgitt for nåværende ordfører, kontorsjef Karl Steffensen, Ap.»

En framtredende Ap-representant hadde stemt på en ordførerkandidat fra KrF. Under — skjer også i politiken. I KrFs ordførertid blei det blant annet vedtatt å bygge Rådhus, arbeidskirke på Finnsnes, Helsesenter — nå DMS. Gisund-brua blei innvidd. Kommunestyret sa nei til et sterkt forurensende koksverk i Finnfjord. Under mitt siste kommunestyremøte sa V-mann, fylkestingsrepresentant og skipper Bernhard Berntsen fra Husøy til meg personlig: «Eg vil slutte meg tel KrF». Samtidig bad han meg arbeide for at Mathilde Karlsen — «Mor Husøy» — blei nominert på kommunelista til Lenvik KrF. Det skjedde. Sammen med si Betty var Bernhard etter dette medlem av KrF resten av livet.

300 fibertråda tvinna sammen gjør at et tau blir sterkt — tåle stor belastning. Må vi i KrF tenke og handle etter det.