Fylkesmannen og snøskuterkjøring

Det er Stortinget som har laget regelverket for motorferdsel i utmark og har bestemt praktiseringen.

INNSKJERPING – Vi har skjerpet inn praktiseringen av eksisterende regelverk, men ikke selve regelverket, skriver miljøverndirektør Evy Jørgensen i sitt innlegg.Foto: Ivar Paulsen

Det gir imidlertid ikke adgang som en blankofullmakt til ubegrenset kjøring hverken i tid eller geografisk område.

Evy Jørgensen
debatt

Headingen på et innlegg fra Jens V. Steinsund i avisa Nordlys 9. og 14. oktober i år var «Fylkesmannens korstog mot snøskuterkjøring». Fylkesmannen i Troms ser positivt på at det blir satt søkelys på motorferdselloven og hvordan regelverket skal forvaltes. Men Steinsund kommer med en del påstander som rett og slett er feil, og som vi ser er nødvendig å rette opp i.

Først om rollene i forvaltningen. Det er Stortinget som har laget regelverket for motorferdsel i utmark og bestemt hvordan det skal praktiseres. Kommunene har myndighet på regelverket, og kan blant annet gi enkeltpersoner dispensasjon fra det generelle motorferdselforbudet, og de har mulighet til å etablere snøskuterløyper. Fylkesmannens oppgave er å sørge for at kommunene håndterer regelverket i henhold til nasjonal politikk slik Stortinget har bestemt. Vi gir opplæring og veiledning som skal gjøre kommunene gode på regelverket. Vi utfører lovlighetskontroll ved å sjekke at vedtakene kommunene har gjort er lovlige. Politi og oppsyn kontrollerer hvordan den konkrete kjøringen foregår ute i naturen, også i forhold til de tillatelser som er gitt.

Så om føringer fra departementet. I innlegget påstår forfatteren at vi driver politikk etter eget forgodtbefinnende. Slik er det ikke. Når Stortinget lager regelverket, blir det demokratisk bestemt hvordan naturmangfoldet, næringsinteresser eller den enkeltes rett skal vektes i forhold til hverandre. Fylkesmannen er gitt klare og detaljerte føringer på hvordan regelverket skal tolkes i veiledning fra Klima- og miljødepartementet, med detaljerte eksempler og avklaringer på enkeltsaker. Handlingsrommet til fylkesmannen er derfor svært begrenset.

Innskjerping på praktisering av lovverket. Vi har registrert at det over tid har utviklet seg ulovlig kjøring og praksis i flere kommuner. Dette kan være en årsak til at det har utviklet seg gale oppfatninger av hva som er lovlig kjøring. Derfor har vi siden 2014 intensivert opplæringen av kommunene. Målet i opplæringen er at kommunene skal gjøre lovlige vedtak. Kommunenes håndtering skal være forutsigbar, og sikre likebehandling.

Etter at opplæringen startet, har vi gjort lovlighetskontroll av de nye kommunale vedtakene, og vi har opphevet flere vedtak som klart har vært ulovlige. Vi har skjerpet inn praktisering av eksisterende regelverk, men ikke selve regelverket. Fylkesmannen har også etablert et nært samarbeid med politi og oppsyn for å være samstemt på håndtering av regelverket, og på status av kjøringen i fylket. Politi og oppsyn har bidratt med opplæringen. Det mener vi har gitt kommunene en bedre forståelse av regelverket og hvordan vedtakene skal utformes slik at de blir mulig å kontrollere etter ute i felt. På denne måten er hele forvaltningen blitt mer synlig.

Angående lovrammer og lokalt folkestyre. Fylkesmannen har ikke overprøvd kommunens skjønn. Vi har opphevet kommunale vedtak som har vært ulovlige. Statistikken viser også at vi har holdt oss innenfor de føringer som er gitt. Siden 2015 har vi opphevet 22 kommunale vedtak om dispensasjon, og vi har varslet mulig omgjøring av sju vedtak. Fem av vedtakene om oppheving er påklaget. Alle vedtak som er påklaget er stadfestet av Miljødirektoratet (dvs. at klagen er ikke tatt til følge).

Steinsund sier at en har mistet muligheten for transport av for eksempel ovn og bygningsmaterialer når en skal gjøre vedlikehold av hytta. Generelt sett, er nettopp dette eksempler på nyttekjøring som kommunen kan gi tillatelse til. Nyttekjøring er en lovlig akseptert begrunnelse for å få dispensasjon fra motorferdselforbudet.

Det gir imidlertid ikke adgang som en blankofullmakt til ubegrenset kjøring hverken i tid eller geografisk område. Kjøringen skal alltid begrenses til et minimum, ofte til et konkret antall turer i angitt trasé. Det skal heller ikke være nødvendig for den enkelte å ha skuter stående i beredskap, slik Steinsund ønsker. Loven gir redningstjeneste og politi direkte tillatelse til å kjøre uten å måtte søke nettopp for å ivareta beredskap, og for å berge liv og helse.

Snøskuterløyper er ment å ivareta de økte behovene for kjøring i utmark, som ren turkjøring, eller frakting av turister. Dersom det er ytterligere ønsker om å myke opp betingelsene for dispensasjoner, er dette politikernes ansvar. Når Stortinget har satt regler for hvordan motorisert ferdsel i utmark skal foregå, har kommunene en viktig oppgave med å følge de spilleregler som er gitt.

Ved å myke opp regelverket slik at fornøyelseskjøring blir tillatt i godjente løper, har demokratiet sagt at det skal skje under forutsetning at viktig friluftsliv og naturverdier skal tas hensyn til. Dispensasjoner fra det generelle motorferdsel forbudet skal gis til nyttekjøring, men slik at kjøringen holdes til et minimum. På denne måten er mange gitt adgang til å kjøre med snøskuter i utmark, under forutsetning av at reglene følges.