I de to siste årene har vi fått tutet ørene full av argumenter for og om kommunesammenslåing, ikke bare det, vi har lest om denne store besparelsen, slik at øyet er blitt sårt og våt, uten at vi har fått begrep om hvor besparelsen skal utføres. Første argumentasjonen som ble fremmet, var en besparelse i kommuneadministrasjon. For vår del, fra store Lenvik, var det jo uhørt at Senja-kommunene med et folketall under tusen innbyggere skulle ha en kommuneadministrasjon på så få innbyggere.

Selv om disse kommunene økonomisk sto seg alminnelig bra, så var ikke dette samfunnsøkonomisk forsvarlig å ha det på denne måten. Hva er vi så forespeilet, vi som ikke tilhører det offentlige byråkratiet? Jo, det var at med en kommunesammenslåing så skulle administrasjon i de forskjellige kommunene reduseres. Ser en på Lenvik sin historie så har administrasjon i kommunen vokst enormt, selv om folketallet har stått stabilt på ca. 11.500 innbyggere de siste 20 åra. Kapasiteten på saksbehandling kan heller ikke sammenlignes fra tiden med blyant og blyantspisser, og nå med det mest moderne av datamaskiner.

Da Lenvik rådhus ble bygd, var folketallet i kommunen stort sett på samme nivå som i dag. Likevel var det plass til Lenvik trygdekontor og teknisk etat i dette bygget. Med andre ord, er det noen plasser det har vert vekst i Lenvik kommune, så er det på rådhuset. Byråkratiet har en egen evne til å skape vekst i egne rekker, uten økt effektivitet. Det eneste det skaper er samhold og styrke innenfor offentlige arbeidsplasser.

Når jeg tør å komme med en slik påstand, så har det med planlagt struktur i kommunesammenslåingen å gjøre. Dette som er forespeilet allmuen er at vi skal få en reduksjon i offentlige ansatte med denne sammenslåingen, men det ser ikke ut for at så er tilfelle. Hadde det vært slik, så burde det blitt innført ansettelsesstopp i kommunene allerede da Stortinget presset sammenslåingforslaget gjennom.

Hva er grunnen til at enkelte kommuner som nå skal syes sammen til en kommune øker sin administrasjon med flere kommunalsjefer? Er formålet å sikre sin opprinnelse kommune faste stillinger i en ny storkommune? Hittil er det ikke kommet et eneste forslag om at den kommunale bemanningen skal taes ned. Skal vi som skattebetalere leve med en overadministrasjon og vente på naturlige avganger? Skal det sitte fire personer å inne ha en rådmannlønn, med begrunnelse av at ingen skal miste jobben sin i offentlig sektor? Det samme er det med alle andre sektorene innenfor kommunal forvaltning. Skal alle arbeidsplassene i offentlig sektor være hellig?

33 prosent av alle lønnstakerne i Norge er ansatt i byråkratiet eller i en eller annen form for offentlig forvaltning. Hvor stor andelen blir i den nye Senja kommunen er det neppe noen som tør talfeste, men en ting er sikker, tallene blir store og forferdelig stort om det er forvaltningen selv som skal sy sammen kabalen, der alle skal være sikret sin lønn og sine betingelser.

Innen for offentlig forvaltning finnes det rom for det meste. Lille Lenvik kommune alene hadde for noen år siden økonomi nok til å lønne å huse to rådmenn. Neste spørsmål blir, hvor skal det nye rådhuset ligge? Det er en kjensgjerning at storstua ovenfor Finnsnesvannet blir å mangle volum, om det ikke skal bygges på en etasje eller to.

Med fire kommuneadministrasjoner samlet i et hus, så blir offentlig forvaltning den desidert største maktfaktoren i regionen. Med en slik mengde med kommunalt ansatte i en kommune med 16.000-17.000 innbyggere, så er det byråkratene som legger føringene for kommuneutviklingen. Politikerne blir å fungere som et sandpåstrøere-organ. Det eneste vi har oppnådd er å sentralisere folk bort fra livskraftige bygder som står for den største verdiskapningen, både for kommunene og nasjonen forøvrig.

Ole Henriksen Foto: Privat