Fylkesmannens korstog mot snøskuterbruk

KONSEKVENSER - Den «løypa» fylkesmannen i Troms har tråkket opp med å innskjerpe motorferdselloven har fått negative følger da en rekke grunneiere har stengt eiendommene sine for motorferdsel i tråd med lovens intensjoner «ro og stillhet i skogen», skriver Jens-V. Steinsund.Foto: Linda Juanette Lande

Dette er selvfølgelig en grusom rapport for fylkesmannens miljøavdeling og deres likesinnede, men disse får prøve å komme seg over sorgprosessen på beste måte.

Jens- V. Steinsund, Sjøvegan
debatt

Det er for tiden en del «støy» om motorferdselloven etter fylkesmannens innskjerpelse av denne etter 40 års praksis. På Stortinget er et stort flertall for oppmyking av dette utgåtte lovverk som har vært praktisert lokalt etter den tid vi lever i. Da denne loven blei innført 1. januar 1978 kunne du telle antall snøskutere på en hand her i Salangen. Alle vet hva som har skjedd på disse 40 årene. Snøskuteren er blitt allemannseie og det er bygget en mengde fritidshus til fjells på grunn av dette fantastiske fremkomstmidlet. Dispensasjoner er gitt etter sunt folkevett mer enn rigide paragrafer. Dette har fungert helt greit i disse 40 år uten misnøye eller konflikter.

Så er det dette lensmannskontoret som ikke fikk bøtelegge innbyggerne sine for disse irriterende dispensasjoner og finleste lovverket som tilsa at kommunene var for liberale. Den offisielle begrunnelsen er naturmangefollet, det skal være stillhet og ro ut i naturen. Fylkesmannen heiv seg på argumentasjonen og fikk direktoratet til en innskjerpelse av lovverket slik at hundrevis av hytter mista muligheten for transport av brensel, utstyr og det som skal til for å vedlikeholde hytta. Bare det å skifte en ovn vil være en umulighet da denne veier 150-300 kilo. Prøv å bære et vindu 4-5 km. 400 høydemeter når du må skifte dette, eller legge nytt tak på hytta.

Der politikerne skulle myke opp lovverket i 2015 strammet fylkesmannen dette til her i Troms med di mest kreative kriterier som også umuliggjør rekreasjonsløyper på fastland. Det er ikke første gangen fylkesmannens politikk kolliderer med Stortingets intensjoner.

Bare her i lille Salangen er det tilført 20 nye hyttetomter hvor departement har satt til side fylkesmannens fundamentalistiske holdning mot hyttebygging til fjells. Først 14 hyttetomter ved Froskevannet så 6 hyttetomter ved Steinvannet hvor sistnevnte havnet i Norsk rettsystem helt til høyesterett der fylkesmannens våpendragere tapte på alle punkt.

Kom ikke og fortell meg at fylkesmannen ikke driver politikk etter godtbefinnende på tvers av Stortingets intensjoner.

Det er ikke bare hos fylkesmannen det fylles opp med «naturradikale» Vi har jo hatt disse en stund i direktoratet og begynner å få disse ansatt i kommunale stillinger.

Med oppslag i bladet Nordlys 5. oktober hvor en 81-åring som har mista beinet får kun kjøre til hytta 5 turer for vinteren med begrunnelse av naturmangfoldet, ro og stillhet i skogen.

Hva sier denne saksbehandleren til motorsaga som «gneller» i skogen året rundt? Kan samme saksbehandler forklare ressursbruken til Svalbard hvor 52.000 turister reiser med FLY hvert år for å kjøre snøskuter på statens grunn i et av verdens mest sårbare fauna? Hvor blåst må en være for å tro at en ødelegger naturen i Troms for å bringe utstyr til hytta når det ikke skader fauna på Svalbard med den enorme trafikken som utøves der?

Hvor er vettet når det gjelder motorferdselloven? Uvett er det i allefall nok av. Vi får trøste oss med salige Arthur Arntzen som siterte en kjerring som prøvde å forsvare dumskapen deres med at «disse nok hadde et stort vett men mangla det lille vettet som skal styre det store vettet.»

Dessverre er det ikke naturmangfoldet som opptar forvaltningen, men en maktarroganse som for mange fortoner seg til et tyranni. Disse må ha en glede av å ta livskvaliteten fra folk som nå mistet tilgjengeligheten til hyttene sine. Ikke bare livskvaliteten men også verdien av en hytte som har fått begrenset tilgjengelighet dette kan dreie seg opp til millionbeløp i tap. Dette gjelder også eldre hytter som er bygget lenge før ordet motorferdsel i utmark var oppfunnet.

Den «løypa» fylkesmannen i Troms har tråkket opp med å innskjerpe motorferdselloven har fått negative følger da en rekke grunneiere har stengt eiendommene sine for motorferdsel i tråd med lovens intensjoner «ro og stillhet i skogen» dermed slutt på oppkjøring av skispor, her må alle ta ansvar er grunneiernes argumentasjon. Når disse må parkere snøscooteren ved innmarkgjerdet og ta på seg skiene til hytta, hvorfor skal tråkkemaskin få lov å ture forbi disse på deres grunn da?

Dette er verdens snilleste grunneiere jeg kjenner. Disse stiller eiendommen sine til dispensasjon for jakt og fiske til en rimelig pris. Du får kjøre etter deres skogsbilveier og de har bygget en lavvo med ovn til fritt bruk for turgåere, jegere og fiskere.

Når sindige grunneiere føler slik avmakt at disse går til dette skritt bør i alle fall noen politikere ta tak i denne galskap å få fjernet minsteavstand til hyttene. Da får alle også den beredskap med å ha en skuter tilgjengelig hvis det skulle oppstå en situasjon hvor en må raskt til vei.

Politikerne må også ta med seg de positive erfaringene med snøskuterløyper som var opprettet i Nord-Trøndelag for to år siden hvor både politi og Statens naturoppsyn er utelukkende positive da det nesten ikke er observert skuterspor utafor løypene. Dette er selvfølgelig en grusom rapport for fylkesmannens miljøavdeling og deres likesinnede, men disse får prøve å komme seg over sorgprosessen på beste måte.

God bedring.