Er personellet for kostbart?

STERKERE - BFO er helt på linje med sjef Hæren når det gjelder status i Hæren og at det ikke er noe rom for at den kan bli mindre. Snarere tvert imot, skriver Rune Isvik.Foto: Jan-Erik Bergstad

Skal man bygge en troverdig hær må økonomirammen økes

Rune Isvik
debatt

Befalets fellesorganisasjon(BFO) mener det er mange ting som viser at det ikke er en historisk satsing og styrking av Hæren. Dette med bakgrunn i fremlagte Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og det som er utarbeidet i den foreløpige rapporten fra Landmaktutredningen (LMU). Spesielt når LMU har et mandat med en for liten ramme, som ikke har gjort det mulig å videreutvikle Hæren. Men man har heller blitt tvunget til å bygge og sette «klossene» sammen på en annen måte, med til dels mangelfullt innhold i «legohuset».

Som hovedtillitsvalgt i Hæren mener jeg at følgende svakheter må korrigeres:

Ja, det er behov for dedikerte helikopter til Hæren av sikkerhetsmessige og operative hensyn.

Ja, vi må modernisere våpensystemer med tanke på manøver og langtrekkende ild og det haster fordi det er gammelt.

Nei, vi kan ikke endre Bn2 til en mobiliseringsavdeling, da det ikke vil gi mer kampkraft og utholdenhet. Spesielt ikke når Hæren allerede er for liten.

BFO er helt på linje med sjef Hæren når det gjelder status i Hæren og at det ikke er noe rom for at den kan bli mindre. Snarere tvert imot.

BFO er således opptatt av og kritisk til den foreslåtte satsingen på mobiliseringsavdelinger og tilgang på reserver på bekostning av profesjonelle soldater. Dette når LMU selv også antyder det vil være svakheter ved ordningen, men argumenterer for at det er en god nok løsning.

Jeg mener at konsekvensene ved å nedlegge Bn2 er større enn de operative gevinstene LMU hevder å oppnå gjennom bruk av reserver og mobiliseringsstyrker. Man vet ikke nok om konsekvensen i forhold til tilgang på personellet, eller hvilke ressurser men må sette av til utdanning, trening og øving. Brigade-systemet er heller ikke oppsatt eller øvd for å ta imot store styrker av denne typen. Når det har vært prøvd, så har rulleføringen vært ufullstendig.

Materiell, eksempelvis personlig utrustning, er heller ikke pr i dag på plass for dette. Ordning med reserver er foreslått med den enkle grunn, at i LMU så er dagens personellstruktur for kostbar løsning. Man har altså for store personellkostnader.

Jeg påstår at nei, vi har ikke for store personellkostnader. Dette hevder jeg med bakgrunn i at det er nettopp personellet som vil skape effekt og stå bak beredskap og utholdenhet — sammen med moderne systemer. Med usikkerhet knyttet til disse områdene så er heller ikke den foreslåtte løsning noen garanti for økt beredskap, kampkraft og utholdenhet.

Men dersom man følger de vedtakene om to prosent av Brutto Nasjonslaprodukt som flere partier har nedfelt i sine programmer, så bør det ikke bli noen utfordring å skape nok kampkraft og utholdenhet for Hæren gjennom en troverdig satsning. Det reviderte Tromsdokumentet (lansert 18/8 2017) viser mye av det samme, og hva som kan oppnås dersom man bevilgerto prosent av BNP.

LMU-prosjektet svarer ikke opp for dagens sikkerhetsutfordringer, kun for regjeringens vedtatte økonomiplan. Skal man bygge en troverdig hær må økonomirammen økes, dagens avdelinger videreutvikles og forsterkes — og gjerne ha reserver i tillegg. Hæren må styrkes og økes.